Telenor hadde ingen mulighet til å fortsette i Myanmar. Etter at hærsjef Min Aung Hlaing kuppet makten i februar har regimet tatt livet av 1150 sivile, fengslet 7000, drevet tusenvis på flukt og kjørt økonomien i grøfta.
Myanmars befolkning og dets valgte ledere i Samlingsregjeringen står midt i en kamp mot en militær overmakt i moralsk forfall. Nettopp derfor var det så viktig at Telenor fortsatte å levere sikre tjenester til kundene i tiden rett etter kuppet.
Da militæret i februar innførte en cyberlov som sikret dem retten til å overvåke Telenors kunder, var det i realiteten en oppsigelse av lisensen. Når regimet krevde at loven faktisk ble etterlevd, og utlevere data om kundene med utstyr som er underlagt vestlige sanksjoner, var det å krysse en rød linje for Telenor.
Så langt er det lett å følge Telenors logikk.
«Det minst dårlige alternativet»
Men Telenor gir ingen gode svar på hvorfor et salg er bedre enn å beskytte sikkerheten til 16 millioner kunder. Ingen ansvarlige selskaper ville valgt å godta overvåkning av egne kunder. Når Telenor velger å selge, er det følgelig til et uansvarlig selskap. Telenor beg
