Konkursboet Gresvig kjøpes opp - fortsatt usikkerhet for mange av de ansatte
En rapport har anslått at 30.000 arbeidsplasser i bransjen vil forsvinne de nærmeste årene. 375.000 arbeider i bransjen, mange av dem har lite formell utdanning. Hvordan skal de øke sin kompetanse i tråd med bedriftenes behov? Og hvordan skal de få råd til det?
Trepartssamarbeid
En kompetansereform må ifølge Agenda sikre rettferdig fordeling av kompetanse. I dag får lavtlønnede og deltidsansatte minst faglig påfyll underveis i yrkeslivet. De som har mest utdanning og høyest lønn får mest kompetanseheving, heter det i rapporten fra Agenda.
I dag er ikke utdanningstilbudet godt nok for ansatte i varehandelen, fastslås det i rapporten. Det må på plass kortere og mer fleksible utdanningsløp, i tråd med arbeidslivets behov. Det må satses på fagskolene i langt større grad enn i dag.
For å sørge for at varehandelsansatte får den kompetanse de og bransjen behøver, må den norske modellen settes i sving, mener Agenda. Et trepartssamarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet er løsningen, både når det gjelder utformingen av utdanningstilbudene og finansieringen av den (se alle forslagene til Agenda i faktaboksen).
Mer til fond for lavtlønte
For hvem skal betale for at de ansatte skal få mer kompetanse? Det må være et spleiselag, og ta utgangspunkt i tariffoppgjørene, mener Agenda. De peker på en ordning mellom Forbundet for ledelse og teknikk og deres arbeidsgivermotpart, hvor det settes av 1,20 kroner per time per arbeidstaker til et kompetansefond. Tilsammen gir det 25 millioner i året, som medlemmene i dette LO-forbundet kan søke om midler til videreutdanning. Utdanningen gjøres på fritida.
Agenda understreker at lavtlønte ikke har råd til å ofre så mye av lønnsveksten til et kompetansefond, ei heller finansiere utdanning på egen hånd. Mange bedrifter i varehandelen sliter også. Agenda foreslår derfor at for grupper som i gjennomsnitt tjener mindre enn medianlønn, 513.000 kroner i året, betaler staten 200 prosent av partenes bidrag til et kompetanseford styrt av partene. Dette vil blant annet gjelde varehandelen. For grupper som i gjennomsnitt tjener mer enn dette, må partene bidra mer, og staten med 50 prosent av deres bidrag, forslår Agenda.
- Varehandelens oljekrise
Både HK, som hadde bestilt Agenda-rapporten, og arbeidsgiverorganisasjonen Virke er positive til Agendas forslag til kompetansereform. Begge har sansen for et trepartssamarbeid også i denne sammenhengen, men ingen av dem ønsker å kvittere ut hvor mye de skal bidra til finansieringen av den.
- Det må vi ta i forhandlinger, svarte både HKs nestleder Bjørn Mietinen og Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen.
De er også enige om at det haster med å få på plass en kompetansereform.
- Bransjen går igjennom kraftige omstillinger. En av fire bedrifter sier de mangler kompetanse, sier Kristensen.
- Her må det gjøres noe. Da vi hadde oljekrise ble det lagt en del penger på bordet. Dette er varehandelens oljekrise, framholdt Mietinen.
Politisk støtte
Også politikere var til stede under lanseringen av rapporten tirsdag. Arild Grande fra Arbeiderpartiet var positiv til Agendas forslag.
- Vi støtter alle punkter, noe har vi allerede foreslått, sa han, og viste til et forslag om et kompetansefond Ap la fram i 2019.
Grande kritiserte regjeringen for å gjøre for lite og bidra med for lite penger.
- Folk stoler på at politikerne ordner opp, men hadde de visst hvor kort vi har kommet med dette, hadde de mistet nattesøvnen, sa han.
- Byrdefordelingen er det store spørsmålet. Det er mange ulike forslag, men hovedfinansieringen må komme fra partene, sa Mathilde Tybring-Gjedde, ansvarlig for Høyres kompetansepolitikk.
- Trepartssamarbeidet er nøkkelen for å lykkes. Partene har god kjennskap til hva de ansatte og bedriftene trenger, men undervisningssektoren er ikke rigget for den nye tida, sa Torgeir Knag Fylkesnes fra SV.
Venter og håper på bransjeprogram
Regjeringen har satt i gang ulike bransjeprogrammer for kompetanseutvikling. Disse skal bidra til at flere arbeidstakere kan få relevante tilbud om utdanning. Det skal igangsettes flere. HK og Virke har sammen søkt om at varehandelen skal få det neste bransjeprogrammet. Det er tidligere varslet at avgjørelsen skal tas i februar, men så langt er det ikke offentliggjort hvilken bransje som får det neste programmet.
HK og Virke er utålmodige og mener det er en selvfølge at varehandelen skal få bransjeprogram.
- Varehandelen må få det neste bransjeprogrammet, ellers skjønner jeg ingenting, sier Virke-direktør Horneland Kristensen.
Image-text:
PARTENE MÅ FÅ STYRE: Agenda mener partene i arbeidslivet må få styre mye når varehandelen skal gjennom en stor omstilling.
GODT SAMARBEID: Bjørn Mietinen, nestleder i HK, samarbeider godt med Virke, her ved administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen, i spørsmålet om kompetanseheving i varehandelen. Begge etterlyser mer midler fra staten.
BRANSJEPROGRAM NESTE?: Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre har troen på bransjeprogram for varehandelen. SVs Torgeir Knag Fylkesnes og Aps Arild Grande etterlyser raskere handling fra regjeringen.
