Ukraina illustrerer et kjennetegn ved FNs sikkerhetsråd siden starten i 1946: Når én eller flere av vetomaktene er direkte involvert i en konflikt, blir rådet satt på sidelinjen, tross dets ansvar for å ivareta fred og sikkerhet i verden.
Når Norge har presidentskapet i rådet denne måneden, blir ikke en gang Ukraina tatt opp under «eventuelt», eller under any other business - AOB som det heter på FN-språket.
Diplomatiet for å hindre en russisk invasjon og full krig i Ukraina pågår i stedet direkte mellom USA og Russland, med selv Nato og europeiske land i biroller. Men dersom Russland bryter folkeretten og sender soldater over grensen, kan USA og deres allierte komme til å ta i bruk Sikkerhetsrådet for å markere sin avsky, påpeker Richard Gowan, FN-analytiker i International Crisis Group. Det skjedde etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Da var det en rekke verbale sammenstøt i rådet før Russland nedla veto mot en resolusjon som erklærte at Krim var en del av Ukraina.
Skulle russerne bevege seg over grensen denne måneden, og de vestlige landene tar folkerettsbruddet til Sikkerhetsrådet, vil Norge få sin fulle hyre med å organisere og lede møtene. I februar er imidlertid Russland rådets president, og da er det mindre sannsynlig at Ukraina havner på rådets bord, uansett utvikling på bakken.
Støre i New York
Det er imidlertid nok av andre konflikter på Sikkerhetsrådets bord, som Afghanistan.
Søndag kommer statsminister Jonas Gahr Støre til New York, samtidig med at Taliban-representanter kommer til Norge.
Onsdag skal Støre lede et møte i rådet om Afghanistan, hvor snart hele befolkningen er avhengig av nødhjelp. De andre medlemslandene vil selvsagt være nysgjerrige på hva Støre kan si om møtene med Taliban i Oslo. Det vil han sannsynligvis ikke snakke om, i hvert fall ikke i det åpne møtet.
Men viljen til å s
