Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatternes egne meninger.
Tenk deg at du sitter og ser på valgkampen og følger med på valgtalene. Kanskje aleine, kanskje med en venn, familien, på en valgvake eller på nett-tv sånn helt i forbifarta.
Tenk deg så at statsminister og Høyre-leder Erna Solberg i sin tale singler ut deg. Helt spesifikt nevner deg i takketalen sin. Det finnes over fem millioner folk i landet, så det må være en veldig god grunn til at hun nevner akkurat deg i sin tale på valgnatten.
Og det er deg - fordi du sitter i rullestol og likevel har klart å delta i demokratiet og vært med på valgkampaksjoner.
Eller som Erna sa på valgnatten da hun ramset opp folk hun takket og klarte å si at hun takket et medlem i høyre for hans innsats «på tross for at han sitter i rullestol».
Se Erna Solbergs tale på Høyres valgvake her (ekstern lenke).
Det var nok ikke med noen vond vilje, men dette er noe vi ikke trodde skulle komme fra en avtroppende statsminister.
La oss tenke litt på hva det egentlig betyr å takke noen for å komme seg ut av huset og dra på dørbank og delta politisk i et parti, på tross av at man bruker en rullestol.
For hva betyr det egentlig? Hvorfor blir så mange av oss med funksjonsnedsettelser si
