- De brukes som siste utvei, forklarer Elin Hvamstad.
Hennes kollega Anna Brandin stikker en plastpinsett i akvariet og får nappet tak i en av de viltre krabatene som spreller rundt der nede.
- De kommer fra en iglefarm i Wales, opplyser Brandin.
- Før hadde de ikke holdbarhetsdato, men det har de fått nå.
Blodfortynnende iglespytt
I rundt tjue år har sykepleierne Brandin og Hvamstad jobbet på ortopedisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo. Det er hit de kommer, alle som har fått kappet av seg en finger eller en annen kroppsdel som kan sys på igjen.
Hvis venene, altså årene som fører blodet tilbake til hjertet, ikke fungerer som de skal etter operasjonen, og dersom reoperasjon ikke er aktuelt, kan en lege ordinere bruk av igler.
Leddormene biter seg fast i den påsydde legemsdelen, spytter inn et blodfortynnende enzym og suger ut blod. Etter et måltid på 20 til 90 minutter kan en igle holde fingeren blødende i mange timer, slik at nye vener får tid til å danne seg.
- De har reddet en del fingre her opp gjennom årene, sier Brandin.
Fingre, tær og peniser
Det er så fort gjort. Sirkelsaga treffer en kvist. Et uoppmerksomt øyeblikk med vedkløyveren. En ring henger seg fast i det du ramler.
Hvert år får rundt 60-70 nordmenn sydd på avkappede og avrevne fingre. I tillegg kommer en del tær og noen få hender og føtter. Også andre kroppsdeler som penis, øre, nese og hake kan reddes, men dette tilhører sjeldenhetene.
Prosedyren med å sy på avkappede kroppsdeler kalles replantasjon, og den første vellykkede sådanne ble utført i 1962 av Ronald Malt i USA. Den gangen var det armen til en 12-åring som kom på igjen.
I årene som fulgte, ble nye instrumenter og teknikker for mikrovaskulær kirurgi utviklet, og en rekke replantasjonssentre ble etablert rundt om i verden.
80 prosent overlevelse
I Norge ble den første replantasjonen utført i 1983. En ung sagbru