Studien ble først omtalt i Times Higher Education.
Forskerne brukte randomiserte studentdata fra Universitetet i Bristol. De brukte en simuleringsmodell for å se hvordan viruset sprer seg. Forskerne benyttet seg blant annet av data om hvordan studentene bor og informasjon fra tidligere undersøkelser om deres sosiale kontakt. Artikkelen er ikke fagfellevurdert ennå.
Forskerne fant at svært mange studenter risikerer å bli smittet hvis universitetene kun følger myndighetenes generelle retningslinjer om sosial distanse og isolering.
Spår nesten 6000 smittede studenter første semester
Hvis Universitetet i Bristol ikke setter inn ytterligere tiltak, spår de at 5760 av Bristols 28 000 studenter vil bli smittet i løpet av første semester. I dette scenarioet vil nesten 1000 studenter bli smittet den siste dagen i semesteret, da mange forbereder seg på å reise hjem.
Uten andre tiltak enn helsemyndighetens retningslinjer, vil 74 prosent av studentene bli smittet i løpet av studieåret, heter det i artikkelen.
Myndighetenes retningslinjer sier blant annet at folk med symptomer skal isolere seg og teste seg i løpet av 48 timer. Og her er regler og anbefalinger om blant annet håndvask, sosial avstand og maskebruk, ikke ulikt de norske anbefalingene. Men ifølge forskerne er altså ikke dette nok å følge dette.
Fra 20 til fem studenter i hver gruppe
De har undersøkt hva slags effekt det vil få hvis universitetene setter inn ytterligere tiltak.
De fant at det enkelttiltaket som vil ha størst effekt er å redusere den fysiske undervisningen betydelig. Ved å gå fysisk undervisning fra 20 til fem studenter i hver gruppe, sank smittetallene betraktelig.
Kombinert med andre tiltak, som økt sosial avstand, kan man redusere spredningen med 75 prosent ved å redusere den fysiske undervisningen, ifølge forskerne.
Reduserte gruppestørrelser vil i de fleste tilfeller at innebære at en stor del av undervisningen må være digital.
Forskerne undersøkte også andre tiltak, som økt bruk av ansiktsmasker og massetesting, men her var effektene mer variable.
Massetesting
Å redusere antall studenter som deler kjøkken og bad i studenthjem, var det minst effektive tiltaket.
Å innføre massetesting kunne være effektivt for å begrense den tidlige spredningen, men også ressurskrevende, siden testing var nødvendig gjennom hele året. Generelt sett var massetesting mest effektivt når viruset sprer seg raskt mellom personer.
Resultatene tyder på at ulike tiltak bør brukes i kombinasjon for best mulig effekt.
Førsteårsstudentene mest utsatt
Forskerne fant også at førsteårsstudentene ser ut til å være de som oftest blir smittet. De anbefaler derfor å overvåke og studenthusene de bor i ekstra nøye.
I deres analyser har førsteårsstudentene de høyeste infeksjonsratene, og de dominerer de tidlige fasene av utbruddene. Dette henger blant annet sammen med at britiske universiteter har egne studenthjem for førsteårsstudenter.
Artikkelen er publisert på preprint-serveren medRxiv, men er altså ikke fagfellevurdert ennå. Den har imidlertid allerede blitt referert til i en innflytelsesrik artikkel av den britiske myndigheters vitenskapelige rådgivningsgruppe Sage (Scientific Advisory Group for Emergencies).
Image-text:
Ved å gå fra undervisningsgrupper på 20 til fem studenter, sank smittetallene betraktelig, ifølge de britiske forskernes simuleringsmodell. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
