Til tross for mange positive sider mener Studentpolitisk utvalg i Norsk psykologforening (SPU) at forskerlinjen også medfører noen vesentlige ulemper for forskerlinjestudentene.
Universitetene ønsker slike forskerlinjer av flere grunner. De ser for seg at det blant annet vil kunne øke andelen studenter som rekrutteres til forskning innenfor fag med rekrutteringsproblemer, eller hvor kompetansebehovet er antatt å øke i fremtiden.
Man håper også at det vil øke andelen fullførte Ph.D.-er, redusere tiden som brukes på å fullføre en Ph.D. og alderen ved fullføring av en Ph.D. I tillegg ønsker man å styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidligere i studieløpet.
Forskerlinjen i psykologi er en fordypning i psykologisk forskning som utgjør 120 studiepoeng i tillegg til profesjonsstudiet. Dette innebærer at studietiden for profesjonsstudentene forlenges med ett forskningsår, hvor man har permisjon fra studiene, samt to somre. I løpet av denne tiden gjennomfører man et selvvalgt forskningsprosjekt under veiledning av en akademisk ansatt. I tillegg tar man Ph.D.- emner tilsvarende første år av et Ph.d-forløp (Khrono, 2019).
Målet med dette er å danne et grunnla