Det står ikke veldig mye bedre til ellers ved Nord universitet. I Levanger var det planlagt 130 studieplasser, her er 77 studieplasser tomme, mens det i Nesna var satt av 70 plasser, og 42 av disse er tomme.
Totalt sett ville Nord universitet ha 300 studenter i gang med sitt første år på lærerutdanningen nå i høst, men bare 107 er faktisk i gang med studier i Nesna, Bodø og Levanger.
Tallene dekker både de som vil bli lærere på trinn 1-7 og de som vil bli lærere på trinn 5-10.
Tallene var i 2021 heller ikke så bra, men da viste møtt-tallene at 150 studenter var i gang med studiene 1. oktober.
Andelen som har møtt fram, er redusert med nesten en tredjedel bare sammenlignet med 2021.
Sliter i Innlandet også
Men det er ikke bare ved Nord universitet man sliter. Også ved Høgskolen i Innlandet har oppmøtet en sterkt fallende tendens. Der hadde de planlagt 180 studieplasser. Totalt har 114 studenter møtt opp. Tallet for 2021 var 145.
På grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (GLU 1-7) var det planlagt 60 studieplasser, men knapt halvparten, 32, er fylt opp av studenter.
På trinn 5-10 (GLU 5-10) er det litt bedre. Der var det planlagt 70 plasser, og oppmøtet er 48.
På samlingsbasert studium for trinn 1-7 var det planlagt 50 plasser, og der er 34 studenter i gang med første året.
Langvarig tendens
Gunhild Tomter Alstad, prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet, påpeker at problemene med rekruttering til lærerutdanningene er en langvarig tendens.
- Søkningen har vært fallende over tid, og dette er noe vi ser i andre land også, blant annet i Sverige. Det er en stor utfordring som vi som lærerutdannere må løse sammen med utdanningssektoren og myndighetene, sier hun.
«En krevende politisk situasjon»
- Kan de svake møtt-tallene ha sammenheng med lærerstreiken som nettopp er avsluttet?
- Jeg tror at man skal være forsiktig med å si at streiken har en direkte innvirkning ettersom den først skalerte etter studiestart, men vi står i en litt krevende politisk situasjon og en offentlig diskurs som legger en del premisser for hvordan lærer