«I lys av krigen ser vi grensedragninger mellom sanksjoner og menneskerettigheter, og umulige avgjørelser, der viktigheten av sanksjonsetterlevelse må veies opp mot liv, helse og grunnleggende menneskerettigheter», het det i invitasjonen til debatten, som trakk fullt hus.
Debatten ble ledet av Elisabeth Roscher, som er sjef for Wikborg Reins compliance- og krisehåndteringsteam. Hun er også leder av Advokatforeningens menneskerettsutvalg.
I debatten deltok senioradvokat Tine Vigmostad, som er fagansvarlig i Wikborg Rein for sanksjoner, juridisk direktør Ingvild Høgenes Nilsen i sjøforsikringsselskapet Gard, Martin Sørby, avdelingsdirektør og nestleder i Utenriksdepartementets rettsavdeling og påtroppende Russland-korrespondent i NRK, Gro Holm.
Krevende å navigere i regelverket
Senioradvokat Tine Vigmostad leder Wikborg Reins sanksjonsteam og innledet med å dra tilhørerne gjennom hva sanksjoner er, og hvorfor sanksjonsfeltet er så komplisert.
- Sanksjonene kan deles i fem kategorier: Individuelle sanksjoner mot navngitte personer og selskaper. Handelsrestriksjoner på import og eksport. Økonomiske sanksjoner mot næringer som transport, shipping, media og energi. Sanksjoner rettet mot nabolandet Belarus grunnet landets involvering på russisk side, og sanksjoner mot de russiskkontrollerte områdene Donetsk og Luhansk, sa Vigmostad.
Sanksjonsregelverket har særegne trekk som gjør det vanskelig å navigere i for selskaper, sa hun, og trakk frem spesielt tre faktorer som gjør etterfølgelsen så komplisert.
- For det første har Norge, UK, EU og USA og en rekke andre land sine egne sanksjoner. For en internasjonal virksomhet som er underlagt mange ulike regelverk, så blir det veldig mye å ha kontroll over. For det andre ble regelverket implementert uten offentlig høring. Det kom et omfattende regelverket rett før midnatt en natt i februar, med påskriften «enters into force the day after publication».
- Dette er i seg selv ganske krevende. I Norge er
