Komiteen som har gjort evalueringen anbefaler å samle den juridiske forskningen i Norge i større enheter i forskningsgrupper eller sentre, å engasjere seg mer i nasjonale og internasjonale juridiske forskningsmiljøer og samarbeide mer med andre fagdisipliner.
Etterlyser internasjonal publisering
Komiteen mener også at norsk rettsvitenskapelig forskning burde være mer synlig internasjonalt.
I dag publiseres det hovedsaklig på norsk, og kun omtrent 30 prosent av publikasjonene anses som internasjonale.
- Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger, står det i rapporten.
Store forskjeller
Komiteen, som har vært ledet av professor Henrik Palmer Olsen ved Københavns universitet, understreker hvor store forskjeller det er på de rettsvitenskapelige miljøene.
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo er det største og eldste juridiske fakultetet i Norge, i kontrast til Institutt for økonomi, markedsføring og juss ved unge Universitetet i Sørøst-Norge, der man tilbyr en bachelor i juss og en annen i forretningsjuss og økonomi.
I dag er det kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet som tilbyr full jussutdanning med en master i rettsvitenskap, men både Universitetet i Agder, BI og Universitetet i Stavanger har søkt Nokut om å få akkreditert en master etter at gradsforskriften ble opphevet tidligere i år.
Inntil dette skjedde hadde universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø monopol på å tilby full jussutdanning.
Ulik, men tilstrekkelig finansiering
Evalueringsapporten ble lagt fram av komitéleder Henrik Palmer Olsen i forrige uke.
- Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenska
