Bakgrunnen er at Forskerforbundet i årets lønnsoppgjør vant fram med et krav om å øke startlønnen for stipendiater med tre lønnstrinn. Da hadde startlønnen for stipendiater stått urørt i flere år.
Men endringen gjelder bare de som er ansatt etter 1. mai. Det vil si at det kan være 23 200 kroner i lønnsforskjell mellom en som ble ansatt i april og en som begynte i mai.
Lønnsutjevning i Bergen
- Problemet er løst her i Bergen, sier Steinar Vagstad, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen.
Han forteller at arbeidsgiver har tilbudt seg å øke lønnen for alle stipendiater ansatt det siste året, slik at de er på lønnstrinn 54.
- Vi skal løse de andre også i lokale forhandlinger, sier Vagstad til Forskerforum.
40 prosent av den totale lønnsøkningen er satt av til lokale forhandlinger, og det er fra denne summen Vagstad ønsker å heve lønnen til øvrige stipendiater. Det vil si at alle stipendiater, uavhengig av ansettelsestidspunkt, kan få minimum 479 600 i årslønn ved UiB.
Forskerforbundets lønnsstatistikk viser at stipendiater i gjennomsnitt tjener 475 582 kroner.
Umulig å få økning for alle
I et leserinnlegg i Khrono forklarer Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio Stat, hvorfor de bare har forhandlet opp lønnen for de sist ansatte.
«Å gi alle nåværende stipendiater høyere lønn, er praktisk talt umulig å få gjennomslag for i et lønnsoppgjør. Kostnaden vil være for stor til at partene rundt bordet, som ofte er lite opptatt av stipendiatene, kan gå med på det. Trikset er å la lønnstillegget gjelde for alle nyansatte stipendiater. Da blir kostnaden i årets oppgjør minimal, samtidig som virkningen i alle senere år er betydelig».
Lind viser til løsningen i Bergen og oppfordrer flere institusjoner å prioritere dette i de lokale lønnsoppgjørene. De lokale lønnsoppgjørene pågår i disse dager, for fristen er 31. oktober.
3 prosent i den lille avtalen
I staten er det nå to ulike tariffavtaler. LO, Unio og YS har det som omtales som «den store avtalen», som også gir tillegg til uorganiserte, mens medlemmer i Akademikerne har en egen avtale.
Hovedforskjellen er at Akademikerne ikke ønsker forhandlinger på nasjonalt nivå, kun direkte på arbeidsplassen. Men for stipendiater er Akademiker-avtalen noe annerledes, for der har medlemmene en automatisk lønnsøkning på 3 prosent i året, men uten en fastsatt felles startlønn.
Image-text:
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind sier at hun forstår det virker urettferdig at nyansatte får bedre lønn enn kollegaer som har jobbet lenger. Foto: Julia Loge
