Departementet ga med tildelingen sterke signaler om at millionene skal brukes for å gi et kvalitativt bedre alternativ til lærlingløpet.
Tre hovedområder ble pekt ut: tidligere oppstart, på lik linje med annen utdanning, lengre opplæringsperiode og bedre organisering.
Vg3 er et skoleår med mye praksis for elever som ikke har fått læreplass. Også dette skal føre til fagbrev. Elevene går ett år i skole, i motsetning til lærlingenes to år i bedrift. Men, de starter først i oktober, og blir også ferdig på høsten eller vinteren året etter. Dermed går mange måneder tapt, spesielt for dem som vil kombinere med annen utdanning. Rundt 1200-1400 elever går på vg3 hvert år.
Så godt som ingen av fylkeskommunene valgte å følge statens oppfordring om å endre dette, viser en gjennomgang gjort av forskningsinstituttet NIFU. Pengene ble istedenfor brukt på lærere, kursing og utstyr.
{f1}
Penger gikk til ansatte og kurs
NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har spurt fylkeskommunene om hvordan pengene har blitt brukt. Konklusjonen i rapporten er klar:
«Fylkeskommunene har i 2021/2022 i veldig liten grad endret måten de legger opp vg3 i skole på for de