Ved endret kriseorganisasjon kan usikkerheten snike seg innpå. Men det er én sak alle er trygge på: Stabssjefen leder, når stab settes. Det er kanskje færre som vet at det er også stabssjefen som leder staben, også når staben ikke er satt. Mer om dette senere.
22. juli- kommisjonens kritikk av politiets stabsledelse blåste vind i seilene for utvikling av et nytt stabs- og lederutviklingsprogram (SLUP). I samarbeid med POD og politidistriktene (PD) har Politihøgskolen (PHS) gjennomført SLUP, som siden 2014 har vært obligatorisk for alle PD.
Målet er økt beredskap for å håndtere uønskede og ekstraordinære hendelser. Gjennom trening på samhandling, arbeidsmetode og beslutningsprosesser søker SLUP å utvide stabsmedlemmenes forståelse for egen og andres roller i staben (PHS, 2016).
SLUP har vært gjenstand for to forskningsevalueringer (Hoel og Barland, 2017; Hoel, Barland og Lillevik, 2019).
Evalueringens formål er å utvikle kunnskap som kan bidra til å forbedre programmet med hensikt å øke kvaliteten i politidistriktenes stabs- og kriseledelse. Evalueringen illustrerer og eksemplifiserer en rekke interessante problemstillinger innenfor organisasjonsendring og -utvikling.
I det følgende presenteres SLUP, og dets suksesskriterier for en vellykket endringsprosess, slik våre informanter erfarer det, før vi ser nærmere på stabssjefens rolle.