Bunkan fulgte oppfordringen. Hun dro til hovedstaden og fikk seg jobb på Rikshospitalet. Kveldene tilbragte hun på instituttet til Aadel Bülow-Hansen, som sammen med psykiater Trygve Braatøy hadde utarbeidet metoden som senere skulle bli kjent som Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF).
Gikk i lære
- Du kan godt si at jeg gikk i lære hos Bülow-Hansen. Jeg observerte hvordan hun behandlet pasientene, og hun veiledet meg i arbeidet mitt. I begynnelsen het terapien Bülow-Braatøy-behandlingen. Men vi fikk kritikk for navnet, og en av røntgenlegene på Rikshospitalet foreslo psykomotorikk. Jeg har vært med på å løfte frem faget til den videreutdanningen vi har ved OsloMet i dag. Det var en spennende tid. For å utarbeide det teoretiske og praktiske grunnlaget måtte vi først og fremst stole på mine notater, det fantes så å si ingenting i litteraturen, forteller Bunkan.
I 1993 kunne de første studentene ta fatt på videreutdanningen i psykomotorisk fysioterapi ved Høyskolen i Oslo. Den tidligere førsteamanuensisen og seniorforskeren har publisert en mengde artikler og skrevet mer enn 20 lærebøker. Bunkan er utdannet både som psykomotoriker og Body Psychotherapist. Hun er en etterspurt foredragsholder i inn- og utland, og farter rundt fra den ene fagkonferansen til den andre - alderen til tross.
- Det er så kjedelig å være hjemme. Å ikke ha noe å gjøre ville tatt livet av meg, sier hun.
Da den unge Berit Heir skulle velge y
