Handikapnytt
17.10.2019
Funker det med elbil når du bruker rullestol? Etter å ha kjørt 80 000 kilometer på to år i sin Tesla Model S, bør Adrian Jektvik fra Tønsberg være den rette til å svare.
Når man avtaler å møte noen for første gang på en stor parkeringsplass, er det jo en viss mulighet for at man ikke finner hverandre. Det gjelder også om du vet at den du skal møte kjører en Tesla, som tross alt og takket være norske myndigheters rause elbil-politikk er blitt et nokså vanlig syn på veien.
Men når Adrian Jektviks sorte Model S sklir lydløst inn mot ladestasjonen på Kolsås i Bærum, er det ikke mulig å ta feil av hvem som kommer. Bilen hans er rett og slett registrert «CRIPPLE». Eller «krøpling», som det heter på høyst utdatert norsk.
- Det er min personlige måte å vise at her kommer en rullestolbruker med sterk bilinteresse, forklarer Adrian, mens han fisker fram aktivstolen fra passasjersetet, setter på hjulene med et klikk og sklir rutinert fra førersetet i Teslaen og over i Pantheraen.
- Men det er jo litt ... tabu?
- Jeg ser det, men jeg synes samtidig det er morsomt å gå motstrøms, å være litt rebell. Og så handler det om hvem som er avsender. Jeg påvirker jo konteksten ordet står i ved å være den jeg er. Når jeg som rullestolbruker kjører rundt med slike skilter, viser jeg dem som ser på oss som krøplinger, hva som er mulig å få til.
Et øyeblikks villskap
Skiltet er altså et selvironisk og fandenivoldsk statement til andre medtrafikanter fra den langt over gjennomsnittet bilinteresserte 27-åringen med hele fem kjøretøy registrert i sitt navn: En 1994-modell BMW 850, en 1992-modell Donkervoort S8AT (en versjon av Lotus/ Caterham 7), en Cadillac DeVille Coupé Convertible fra 1968, en langt mer prosaisk 2013-modell VW Caravelle og selvsagt: dagens skyss, en 2014-model Tesla S.
- Jeg har aldri solgt en eneste bil, forklarer han.
Til nå, rett nok. Teslaen er den første som er lagt ut for salg. Men det er ikke fordi Adrian savner bensinpumper. Tanken er å erstatte den med den nye utgaven av Model S, som den amerikanske elbilprodusenten har varslet at snart triller ut fra fabrikken i Fremont, California.
Adrian kjøpte Teslaen sin brukt for to år siden. Motivet var først og fremst interessen for den nye teknologien. Og litt miljø, selvsagt. Men du skal være rimelig resirkulert under topplokket for ikke å bli imponert av den ekstreme muskelkraften som bor i dette batteribeistet.
- Hva er det du sier, har du aldri sittet i en elbil før? spør Adrian Handikapnytts utsendte dieseldinosaur som sitter i passasjersetet og nettopp har innrømmet at dette er jomfruturen.
- Da har du vel heller aldri kjent på dette, da! konstaterer han med et glis og klemmer brått om håndgassen.
I samme moment blir vi klistret tett som baderomstapet til seteryggen. Et øyeblikks villskap, før vi er tilbake i sivilisasjonen igjen.
Funkisvennlige finesser
Adrians Model S er en P85+, valgt på grunn av rekkevidden. Den har Adrian hatt god bruk for; 80 000 kilometer er tilbakelagt i løpet av de to årene han har hatt bilen.
- Det første jeg gjorde, var å kjøre over de italienske alpene, om den ligurianske kysten, til Monaco. Og hver vinter kjører jeg til Nord-Finland for å drive med litt isracing. Med Teslaen, det også, forteller han.
Bilen er egentlig ikke ombygd. Han har bare satt på de nødvendige hendlene for å kunne betjene gass og brems med høyre hånd. Men bilen er fra fabrikkens hånd utstyrt med en rekke finesser som han nyter godt av som rullestolbruker.
- For eksempel har jeg sensorer som viser avstanden til hindringer rundt bilen. Det er nyttig når jeg parkerer og skal ut. Da vet jeg på forhånd om jeg har de nødvendige 70 centimeterne for å få rullestolen ut, forklarer han.
Og selv om det skulle være for lite plass rundt bilen til at Adrian kan komme inn eller ut med rullestol, har Teslaen fortsatt en løsning på lur: Bilen kan parkere seg selv. Eller han kan kommandere den med en app på telefonen til å kjøre fram fra en trang parkeringsplass av seg selv, slik at han får plass til å komme inn. Nytti
Gå til medietMen når Adrian Jektviks sorte Model S sklir lydløst inn mot ladestasjonen på Kolsås i Bærum, er det ikke mulig å ta feil av hvem som kommer. Bilen hans er rett og slett registrert «CRIPPLE». Eller «krøpling», som det heter på høyst utdatert norsk.
- Det er min personlige måte å vise at her kommer en rullestolbruker med sterk bilinteresse, forklarer Adrian, mens han fisker fram aktivstolen fra passasjersetet, setter på hjulene med et klikk og sklir rutinert fra førersetet i Teslaen og over i Pantheraen.
- Men det er jo litt ... tabu?
- Jeg ser det, men jeg synes samtidig det er morsomt å gå motstrøms, å være litt rebell. Og så handler det om hvem som er avsender. Jeg påvirker jo konteksten ordet står i ved å være den jeg er. Når jeg som rullestolbruker kjører rundt med slike skilter, viser jeg dem som ser på oss som krøplinger, hva som er mulig å få til.
Et øyeblikks villskap
Skiltet er altså et selvironisk og fandenivoldsk statement til andre medtrafikanter fra den langt over gjennomsnittet bilinteresserte 27-åringen med hele fem kjøretøy registrert i sitt navn: En 1994-modell BMW 850, en 1992-modell Donkervoort S8AT (en versjon av Lotus/ Caterham 7), en Cadillac DeVille Coupé Convertible fra 1968, en langt mer prosaisk 2013-modell VW Caravelle og selvsagt: dagens skyss, en 2014-model Tesla S.
- Jeg har aldri solgt en eneste bil, forklarer han.
Til nå, rett nok. Teslaen er den første som er lagt ut for salg. Men det er ikke fordi Adrian savner bensinpumper. Tanken er å erstatte den med den nye utgaven av Model S, som den amerikanske elbilprodusenten har varslet at snart triller ut fra fabrikken i Fremont, California.
Adrian kjøpte Teslaen sin brukt for to år siden. Motivet var først og fremst interessen for den nye teknologien. Og litt miljø, selvsagt. Men du skal være rimelig resirkulert under topplokket for ikke å bli imponert av den ekstreme muskelkraften som bor i dette batteribeistet.
- Hva er det du sier, har du aldri sittet i en elbil før? spør Adrian Handikapnytts utsendte dieseldinosaur som sitter i passasjersetet og nettopp har innrømmet at dette er jomfruturen.
- Da har du vel heller aldri kjent på dette, da! konstaterer han med et glis og klemmer brått om håndgassen.
I samme moment blir vi klistret tett som baderomstapet til seteryggen. Et øyeblikks villskap, før vi er tilbake i sivilisasjonen igjen.
Funkisvennlige finesser
Adrians Model S er en P85+, valgt på grunn av rekkevidden. Den har Adrian hatt god bruk for; 80 000 kilometer er tilbakelagt i løpet av de to årene han har hatt bilen.
- Det første jeg gjorde, var å kjøre over de italienske alpene, om den ligurianske kysten, til Monaco. Og hver vinter kjører jeg til Nord-Finland for å drive med litt isracing. Med Teslaen, det også, forteller han.
Bilen er egentlig ikke ombygd. Han har bare satt på de nødvendige hendlene for å kunne betjene gass og brems med høyre hånd. Men bilen er fra fabrikkens hånd utstyrt med en rekke finesser som han nyter godt av som rullestolbruker.
- For eksempel har jeg sensorer som viser avstanden til hindringer rundt bilen. Det er nyttig når jeg parkerer og skal ut. Da vet jeg på forhånd om jeg har de nødvendige 70 centimeterne for å få rullestolen ut, forklarer han.
Og selv om det skulle være for lite plass rundt bilen til at Adrian kan komme inn eller ut med rullestol, har Teslaen fortsatt en løsning på lur: Bilen kan parkere seg selv. Eller han kan kommandere den med en app på telefonen til å kjøre fram fra en trang parkeringsplass av seg selv, slik at han får plass til å komme inn. Nytti