I et forklarer nå ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen sin side av saken. Til Journalisten bekrefter hun at brevet er sendt fra henne til både frilansere og andre som er i kretsen rundt Morgenbladet.
- Det er viktig å gi så mye informasjon som jeg kan. Jeg tror på åpenhet og transparens, og jeg prøver virkelig å være det. Det er derfor jeg har delt disse tankene i brevet, sier hun til Journalisten.
Sommerkampanje floppet
I brevet forklarer hun detaljert om bakgrunnen til flere av valgene hun har tatt de siste månedene. I brevet kommer det også frem enkelte opplysninger som ikke har vært kjent i offentligheten tidligere.
Blant annet beskriver hun hvordan årets sommer endret situasjonen i avisen fullstendig. Det kommer som et svar på tidligere ansatt Espen Hauglids kritikk av Jenssen, hvor han i viste til at hun før sommeren sa at nedbemanning «ikke var på bordet».
- Det var det heller ikke, skriver Jenssen i brevet.
- Det forelå ingen styrebeslutning, og det var heller ikke drøftet med tillitsvalgte. Jeg trodde ikke på det tidspunktet at det ville bli nødvendig, fordi jeg trodde at de dårlige abonnementstallene ville snu etter sommerkampanjen vår. Det skjedde ikke. Sommerkampanjen ga langt færre abonnenter enn fjorårets, fortsetter hun.
40 prosent sier opp avisen
I brevet beskriver Jenssen også hvordan 40 prosent av abonnentene hvert år sier opp avisen. Derfor er de hele tiden avhengig av å få nye.
At sommerkampanjen floppet ga konsekvenser for den økonomiske situasjonen i avisen, ifølge Jenssen. Tidligere har Journalisten referert til etter sommeren.
Samtidig ga konsernet signaler om å budsjettere med mer konservative inntekter, og gå for et større overskudd, for å unngå å havne i samme situasjon igjen.
- Jeg har prøvd så godt som mulig å svare på spørsmål som har kommet tidligere. Det er mange lag i denne saken og jeg har prøvd å dele det jeg mener er viktig tidligere. Dette er en utdypning av det jeg har sagt før, og noe jeg har behov for å si nå, sier Jenssen til Journalisten.
I brevet stiller hun seg selv følgende spørsmål:
- Hvordan kan høye ambisjoner henge sammen med kostnadskutt? Hvorfor har jeg ikke greid å snakke om hvordan vi skal lage avis fremover? Hvorfor har jeg ikke sagt at vi skal lage en «dårligere» avis? Svaret på det siste er at jeg ikke tror vi skal lage en dårligere avis - kanskje er det naivt, kanskje er det dumt av meg å tro det, skriver Jenssen.
Tar selvkritikk
I brevet forteller hun at styret hadde tre grunner til å vedta kostnadskutt. Den ene var det først første gang på lenge var forventet lavere inntekter enn før. Den andre var at de hadde behov for handlingsrom for å satse. Den tredje var behovet for en sikkerhetsmargin.
- Styret har ikke besluttet at vi skal ha ti prosent driftsmargin, men at vi skal kutte kostnadene med åtte millioner fordi inntektene fremover er usikre. De siste to årene har vi budsjettert med svært lav margin, og svært høye inntektsbudsjetter. Det har ført til at vi kontinuerlig har måttet kutte kostnader, istedenfor å jobbe planmessig og konsentrert, skriver Jenssen.
I brevet reflekterer hun også rundt at sluttpakkeprosessen startet før det ble avklart om Morgenbladet fikk økt pressestøtte. I oktober ble det neste år.
- Når vi setter oss ned for å evaluere hvordan nedbemanningen er blitt gjennomført, vil ingen bli overrasket dersom vi konkluderer med at mye kunne vært gjort annerledes. Men jeg mener fremdeles at det var nødvendig å redusere kostnadsnivået, skriver Jenssen.
Image-text:
Morgenbladet solgte lang færre abonnement under årets sommerkampanje sammenlignet med i fjor. Illustrasjonsfoto: Eskil Wie Furunes
