Til stede denne dagen er også professor i konservering Tine Frøysaker som siden 2005 har ledet aulaprosjektet, som har som målsetting å bevare Munch-maleriene.
Bakgrunnen for prosjektet, som er et samarbeid mellom Institutt for arkeologi, konservering og historie og Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo, er at det før UiOs 200-årsjubileum i 2011 ble satt i gang arbeider i universitetsbygningene på Karl Johan som fikk store konsekvenser for maleriene i Aulaen.
Mennesker avgir varme, fuktighet og støv
Siste gang Solen ble undersøkt og konservert var i 201 8. Det er ifølge Frøysaker flere årsaker til at det ikke bør gå mer enn fem år mellom hver gang dette maleriet undersøkes.
Plasseringen på fondveggen innerst i salen gjør at Solen er det maleriet i Aulaen som i størst grad er eksponert for lys og varme. Det handler også om måten maleriet er malt på.
Når salen fylles opp av mennesker, øker temperaturen i rommet. I tillegg til at menneskene avgir varme, avgir de også fuktighet og store mengder støv. Det dreier seg både om små hudpartikler og om støv fra klær.
- Spesielt yttertøy bidrar til at det kommer inn store mengder med bystøv, og er det vått ute, bringer yttertøyet også mye fuktighet inn i salen, bemerker Frøysaker, som benytter anledningen til å komme med et ønske.
- Et av de viktigste tiltakene universitetet kan gjøre for å bevare maleriene, er å innrede en betjent garderobe i vestibylen slik at vi unngår at folk tar yttertøyet med inn i salen, sier hun.
Fra undertrykk til overtrykk
De klebrige sotpartiklene i bystøvet er spesielt skadelige.
- Lufta i Oslo har vært ekstremt skitten, og bildene er blitt renset alt for mange ganger allerede, konstaterer Frøysaker.
Hun forteller at metoden som ble brukt på 1900-tallet var å rense bildene med klebrig loffdeig. I tiden før jubileet ble maleriene renset med tørre polyuretan-svamper.
Men de siste årene er problemet med sot blitt kraftig reduse
