Fagpressenytt

Lars Sandås er ganske opprørt når han møter meg hjemme hos seg selv. Kvelden før fikk han nemlig beskjed om at én av de tre skulpturene i kunstverket «Små monumenter» var ramponert. Billedkunstner Lars Sandås arbeider ikke bare med skulptur, men med flere teknikker, som grafikk, tegning, maleri og publikasjoner. Skulpturen han snakker om, ble avduket 11.oktober foran Kunstnernes Hus i Oslo. Men det var ikke der den egentlig skulle stå. Meningen var at den skulle plasseres på Nisseberget i Slottsparken, der scenen som utspiller seg i kunstverket, foregikk. Nisseberget var helt fra 1966 tilholdssted for rusmisbrukere i hovedstaden. Motivet har sin opprinnelse i den store politiaksjonen mot rusbrukerne natt til 1. mai i 1978.

Jaget
Heller ikke i støpt form får de narkomane være i fred. Det er som om de er dømt til en rotløs tilværelse, både levende og støpte. Lars Sandås sitt engasjement for personer i det åpne rusmiljøet strekker seg lenger tilbake. Det startet med boka «Narkoatlas» som kom ut i 2016. Her beskriver han nøkternt hvor hovedstadens åpne russcener har befunnet seg i over 50 år. Hvordan rusbrukerne har blitt jaget rundt fra sted til sted av politi og myndigheter. Tresnittene som illustrerer boka speiler smerten og fortvilelsen i tilværelsen. Arbeidet hans handler om samfunnsmessige og politiske temaer som utenforskap, fordeling, urettferdighet og vold.

Skadet
Monumentet ved Kunstnernes Hus består av en stein med en støpt bronseplate festet på. Det er ikke så høyt