Lærte av fascistene
Inspirasjonen kom fra Sovjet. Allerede under den russiske revolusjonen i 1917 brukte kommunistpartiet plakater for å nå ut til befolkningen som i stor grad var analfabeter. Plakatene informerte og oppfordret innbyggerne til å bygge opp landet i årene etter revolusjonen. På 30-tallet reiste folk fra arbeiderbevegelsen i Norge til Sovjetunionen for å lære. En av dem var arbeiderpartipolitikeren Haakon Lie. Han lot seg inspirere, og i 1934 ga han ut artikkelsamlinga «Håndbok i agitasjon og propaganda».
Lie hadde studert hvordan sosialistisk, fascistisk og nazistisk propaganda spilte på følelser for å kommunisere med mennesker som ikke var interessert i politikk. Og hvordan partiene lykkes. Nå skulle den norske arbeiderbevegelsen ta i bruk de samme metodene. I håndboka profesjonaliserte politikeren virkemidlene.
Plakater leses i forbifarten. Legg derfor all kraft i et velrettet slag. Bruk oppsiktsvekkende tegninger eller framtredende ord som vekker oppmerksomhet. Jo enklere, jo mer slagkraftig, kan du lese i håndboka.
Artikkelsamlingen overlater ingenting til tilfeldighetene. Boka inneholder retningslinjer for hvordan en skal tegne, skriftpreferanser og fargevalg; Blodrød er erotisk og uhyggelig, men flaggrød opphisser tilskuerne. Og sist, men ikke minst: «Man må for all pris ikke la plakaten bli en tumleplass for lokale «tegnebegavelser»».
Dette sammenfalt med at Oslo etablerte langt flere steder hvor en kunne henge opp plakater; fra 90 tavler og søyler i 1932 til 600 steder seks år senere. Tekniske nyvinninger gjorde det også mulig å trykke opp store postere i farger til en relativt billig penge.
Mye tyder på at plakatoffensiven fungerte.
- Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet var tett sammenknyttet på den tida. Vi kan se at organisasjonsgraden i LO økte voldsomt på 30-tallet, i takt med at Ap gjorde det bedre og bedre i valgene, sier Moen.
Også ikke-sosialistiske organisasjoner utover arbeiderbevegelsen så til vår kommunistiske nabo i øst for impulser.
Datidens Facebook
En av de mest betydningsfulle, norske illustratørene på den tida var Sverre Ørn-Evensen. Han har laget mange av de ikoniske plakatene for Ap og var i 30 år tilknyttet HK.
- Ørn-Evensen kjennetegnes ved at han tar i bruk fotomontasje som han har plukket opp fra sovjetisk plakatkunst, sier Moen.
Mens propagandaen i Sovjet og Arbeiderpartiets plakater preges av fysisk sterke menn som bygger landet, viser HKs plakater fra mellomkrigsårene stilige og slanke funksjonærer - menn med hatt og pene damer i drakt - i tråd med fagforbundets målgruppe. Ofte i asymmetriske komposisjoner med store bokstaver som framstår som realistiske visjoner. Det ble skapt et slags idealbilde av en sosialistisk virkelighet som skulle appellere til medlemmene.
- Illustratøren utviklet en egen løkkeskrift som går igjen på plakatene. Og så signerte han ofte med Ørn i et av hjørnene, sier fotoarkivaren.
Plakater, løpesedler og brosjyrer var de viktigste metodene for å spre informasjon på den tida. I dag dominerer digital kommunikasjon og sosiale medier. At plakatene storhetstid er over, merker fotoarkivaren spesielt godt ved valg.
- Da vi skulle samle inn plakater i høst, var det nesten ingen å hente inn til arkivet, sier Moen.
Men datidens formspråk er fortsatt populært. Privatpersoner og organisasjoner kontakter Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og spør etter bilder av de gamle 30-tallsplakatene. Folk liker designet og vil gjerne ha plakatene på veggen.
Også LO er interessert. I disse dager sender arbeidstakerorganisasjonen ut invitasjoner til et utvalg illustratører som får i oppdrag å speile fagbevegelsen anno 2022. Plakatene skal vises i en utstilling på LO-kongressen i vår.
TIDSTYPISK 1948: - Dette et eksempel på fotomontasje hvor Ørn-Evensen har klippet ut et bilde av mennesker og plassert dem på en tegnet vei. Himmelen i bakgrunnen er også et foto, sier Sølvi Bennett Moen.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
POSITIVT BUDSKAP i 1965: Brosjyrene skal skape optimisme, aldri pessimisme, ifølge Haakon Lies håndbok. Hvem blir ikke glad av en lang weekend i sola?
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
BALLKONTROLL: Sverre Ørn-Evensen hentet inspirasjon fra idretten da han tegnet denne plakaten for HK.
Eva-Lill Bekkevad
TANNHJUL I MASKINERIET: Ingen av HK-plakatene i artikkelen er større enn et A4-ark. Det gjelder også denne som verken er datert eller signert.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
LEKENT på 60-tallet: Sverre Ørn-Evensen «dynamiske og kraftige uttrykksform passet som hånd i hanske for den offensive og optimistiske bevegelsen han jobbet for», står det i nekrologen til illustratøren. Her prøver han å overbevise HK-ere til å ta et brevkurs.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
STYRKE I BOKSTAVENE: Styr unna overlesset og kunstferdig skrift. Hold deg til moderne fonter som gir assosiasjoner til betong og stål, forkynnes i Haakon Lies håndbok. Brosjyre fra 1950-tallet.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
SLAGKRAFTIG: Bilder og tekst skulle være poengterte og sette ting på spissen, som på denne brosjyren fra 1950- tallet hvor to vakre, unge mennesker møter framtida.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
FRAMTIDSRETTET: Sverre Ørn-Evensen signerte alt med Ørn. Her er forsida til en visjonær 50-talls brosjyre for HK.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
PIRRE NYSGJERRIGHETEN: Her håper HK at slagordet «Er sikringen i orden?» skal få folk til å se nytten av å være organisert.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Kilder: Daniela Büchtens «Propaganda Russiske og norske plakater 1920-1939», Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Haakon Lies «Håndbok i agitasjon og propaganda».
Image-text:
VI KAN: Sverre Ørn-Evensen har designet denne plakaten. - Fonten og løkkeskriften er veldig typisk Ørn-Evensen, sier kunsthistoriker Sølvi Bennett Moen.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek