- Ekvipasjene som bor nærmest blir ofte tilkalt av politiet eller hovedredningssentralen når de har fått melding om savnede i området, sier Bjørn Tore Olsrud i Norske Redningshunders fagtekniske utvalg.
De har ansvaret for opplæring av nye redningshunder. Både hundeeieren og hunden må bestå kurs for å bli en godkjent rednings-ekvipasje, som det kalles.
De fleste hunderaser kan brukes
De fleste hunderaser kan brukes, som schäfere, retrievere og riesensnausere, men også blandingshunder kan brukes. Mange av disse hundene har et medfødt instinkt for få samle dyr eller hente vilt, som for eksempel gjeterhunder eller fuglehunder.
- Det er riktignok en fordel at de verken er veldig små eller veldig store, sier Ulsrud.
Men instinkt er ikke nok, de må også trenes opp. Hundene må være minst to år gamle for å bli godkjent, men opplæringen kan godt starte før det. Hundefører må være minimum 18 år.
Redningshunder i 400- 500 søk pr år
Redningshunder kan søke etter savnede personer på bakken og i snøskred.
- Vi blir kalt ut på omlag 400 til 500 leteaksjoner i året, sier Olsrud.
Ekvipasjene må ha gjennomgått kurs og bestått tester i de ulike temaene.
Hundene finner savnede i omlag 10 prosent av tilfellene, ifølge Olsrud.
- Vi finner flere levende enn døde, sier han.
Etter kvikkleire-skredet i Gjerdrum tilbød Norske Redningshunder politiet hjelp, men bare politiets egne katastrofehunder ble brukt.
- Det beste hunden vet!
En av dem som har deltatt i aksjoner er Kristin Paaske Anfinsen, som til daglig jobber som førstelektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.
- Opptreningen skjer med treningslag og er et samspill mellom hund og eier.
Hunden har
