Enda flere lojale medspillere ble satt inn i viktige poster. De styrte skatteetaten, riksadvokatembetet, flere statseide selskaper, politiet og sikkerhetstjenesten. Alle «visste», men få kunne bevise de økonomiske båndene mellom Zuma, hans politikervenner og de rike indiske brødrene og forretningsmennene Atul, Rajesh («Tony») og Ajay Gupta.
Aktivister sa dengang: «det er en kamp mot klokka for å kunne bekjempe korrupsjon og urettferdighet».
- Presset til å handle
Knapt ett år senere var Zuma avsatt som Sør-Afrikas president. Han ble erstattet av ANCs tidligere generalsekretær, medforfatter av landets grunnlov, Cyril Ramaphosa.
- Hvis det ikke hadde vært for domstolene, mediene og sivilsamfunnet, hadde ikke Zuma blitt stanset. Noen ANC-lojalister påstår at de stoppet han, men de ble presset til å handle, sier lederen for Corruption Watch, David Lewis.
Organisasjonen er alliert med Transparency International.
- Å kvitte oss med Zuma hadde lenge vært vårt mål. Vi tror ikke stor-korrupsjon tok slutt da han forsvant, men vi kunne ikke starte på nytt før det skjedde, sier Lewis som har bakgrunn fra anti-apartheidkampen og fagbevegelsen.
Ville ha statens pengesekk
Han mener Zuma-kretsen forsøkte overta hele staten for egen vinning skyld, men sjørøverskipet begynte å havarere da det siktet seg inn på å kapre styringen av statens egen pengesekk.
- Forsøket på å ta over finansdepartementet utløste sterke reaksjoner. Ikke bare blant sivil
