Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet gjør forskere bekymret for framtiden. Studentene sliter med å få endene til å møtes når studielånet skal dekke både skyhøye mat- og husleiepriser. Da Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO) inviterte til statssekretærgrilling, var det stappfullt i kafeen ved brygga i Arendal. «Aldri har så mange studiepoeng vært samlet på et sted» sa ordstyreren.
Guro Lind, kreftforsker og leder i Forskerforbundet, var først ut. Hun viste til at det nesten bare er eksternt finansierte forskere i forskergruppen hun leder.
- Kan du berolige de unge forskerne som er bekymret for å miste finansieringen sin? spurte Lind.
- Det blir åpenbart tøffere
Forskerne som har fått midler fra Forskningsrådet, og allerede er i gang med prosjektene sine, kan være trygge, forsikret Hoel. Men som statssekretæren påpekte, det har vært vanskelig å nå gjennom i konkurransen hos Forskningsrådet tidligere også. Nå kan det bli enda vanskeligere, innrømmet Hoel.
Forskningsrådet har brukt mer penger enn de har, og for å hente inn overforbruket, har det nye styret besluttet at det ikke skal deles ut midler til fri forskning (Fripro) i 2023, og at noen av utlysningene må justeres ned i en midlertidig periode.
- Det vil gjøre at konkurransen om disse midlene blir hardere, men det vil ikke si at disse konkurransearenaene blir borte. Men det blir åpenbart tøffere i en avgrenset periode, sa Hoel.
- Vi har ikke kuttet
Jonas Stein, leder i Akademiske for yngre forskere, ble ikke overbevist.
- Når vi ser på hva regjeringen har brukt på landbruksoppgjør, strømstøtte og reversering av fylkeskommuner, så finnes det penger i systemet, sa Stein.
I likhet med Lind i Forskerforbundet er han engstelig for framtiden til de yngre forskerne. I et stort intervju med Khrono har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) uttalt at hans innsats som statsråd gjør han fortjent til «blomster fra skattebetalerne».
- Hvorfor er det bare Ola Borten Moe som er ønsker seg «blomster fra skattebetalerne»? undret Stein.
- Vi har ikke kuttet en eneste krone i Forskningsrådet, svarte Hoel da, som deretter ramset opp alt annet i offentlig sektor som regjeringen har knipet inn på.
- Vi er helt enig i at investering i forskning er en investering for framtiden. Vi skal holde på tildelingsnivået og kjempe for sektoren. Men som i alle andre sektorer i det offentlige, så er vi i en situasjon der vi ikke kan løse alle problemer med vekst, fortsatte han.
Dessverre, sånn er det
Siden regjeringen tok over regjeringskontorene i september, har de vært nødt til å håndtere koronakrise, strømkrise og Ukraina-krise. Leder i Unio Ragnhild Lied var opptatt av at det er ekstra viktig å satse på forskning i krisetider. Siden regjeringen gang på gang har avvist at de kutter i forskningsbevilgningene, gikk hennes spørsmål ut på om regjeringen er villige til å tilbakeføre de såkalte ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektivisering) under forrige regjering.
Abe-reformen var en upopulær reform, innført av regjeringen Solberg i 2015, og som siden har pålagt offentlige virksomheter å kutte 0,5 - 0,7 prosent årlig.
Nok en gang advarte Hoel mot tøffere tider.
- Selv om det ble høvlet på en uheldig måte gjennom ABE-kutt, har sektoren vokst. Den økonomiske situasjonen i hele samfunnet vil være en helt annen framover, ikke bare i forskning og utdanning. Vi må bruke pengene på en bedre og smartere måte, sa Hoel og la til:
- Dessverre, sånn er det.
Hva mener egentlig Sp om forskningspolitikken?
Regjeringen lover i Hurdalplattformen at de vil «styrkje norsk forsking». Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, ville likevel vite om Senterpartiet er ambisiøse på forskningens vegne.
- Definitivt. I motsetning til forgjengerne våre har vi ingen planer om å kutte, sa han og viste til at de vil prioritere hav og kyst, helse, energi, klima, tillit og fellesskap i langtidsplanen for forskning og utdanning som er varslet i september.
- Forskningen har aldri vært viktigere. Utfordringene Norge og verden står overfor er avhengig av forskning.
Svarte på spørsmål om studiestøtten:
Det er ikke bare forskerne som sliter. Studentene Maika Godel Dam, lederen i NSO, er lei av politikere som sier det er bra at studenter jobber.
- Hvorfor er det så bra at studenter jobber når så mange som en av tre ikke fullfører utdanningen sin? spurte hun.
Hoel kontret med at arbeidserfaring er viktig for å skaffe seg kontakter og for å lykkes senere i livet. Han tror at studenter som har jobbet i studietida står sterkere enn studenter som ikke har jobbet.
- Det er positivt å jobbe, men negativt at man må jobbe for mye.
I dag er basisstøtten for studenter 127 537 kroner. Studenter uten deltidsjobb lever i praksis under fattigdomsgrensen til EU, ble det sagt. Hoel fikk også spørsmål om det er aktuelt å øke studiestøtten. Det svarte han ikke på.
- Studiefinansieringen er ikke rigget for at man skal leve i 12 måneder uten noen som helst annen inntekt, sa Hoel, som blant annet viste til at kjøpekraften til studenter i fjor var på nivå med samfunnet ellers, sa Hoel.
- Ingen av oss tror at det er spesielt fett å være student, vi har jo prøvd det selv.
Image-text:
Statssekretær Oddmund Hoel ba folk som sitter på midler fra Forskningsrådet om å slappe av: - Ingen som er i gang vil miste jobben. Foto: Lina Christensen
