Klimaendringene er vår tids største utfordring. At endringene skjer er ubestridt. At vi ikke vet hvor det kommer til å ende er også sant. Men vi vet mye om hvor alvorlig det kan bli, og hva vi kan gjøre.
Derfor skriver vi mye om klimaforskning, om de store tiltakene og om de små. Derfor snakker vi med klimaforskere, om fakta og om deres klimabekymringer. Derfor snakker vi med politikere, aktivister, forfattere og filosofer - om klima.
Det har resultert i saker som:
Klimaforskere har ofte lagt seg på den linjen med minst drama
- Permafrosten kommer fram som en skinnende masse. Det er skumle greier
Økologisk sorg er en slags hjemlengsel hjemme
- Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri
På Facebook er det mange som reagerer på vår vår klimadekning.
«Skremmes de som skremmes vil», skriver en leser.
«Hvor mange sånne dommedagsprofeter finns dæ tru?» spør en annen.
«Skremselspropaganda!» fastslår en tredje.
Det er forståelig at noen av våre lesere reagerer på det de oppfatter som et negativt fokus. På at vi skremmer eller at vi tegner et bilde av en fremtid uten håp.
Få holdepunkter for optimisme
Det finnes håp. Men håpet består ikke i å klare å unngå menneskeskapte klimaendringer. De er her allerede. Håpet ligger i å få til å begrense skadene så mye vi kan. Hvordan skal vi få til det? Det er det ABC Nyheters dekning av klimakrisen først og fremst dreier seg om.
Internt i ABC Nyheters redaksjon har vi diskutert mye hvorvidt vi er for negative og pessimistiske i dekningen vår. Vi drøftet om det er mulig å gi litt mer håp og om vi kan være litt mer positive i vinklingene på sakene våre.
Problemet er at det er få holdepunkter for å være optimistiske.
Eller som havforsker Kikki Kleiven sa det til ABC Nyheter nylig:
«De kuttene som skal til, er så enorme at det er vanskelig å fatte. Midt oppi dette skal jeg fortelle den positive historien om lille Norge og vår rolle i det. Der må jeg ærlig si at optimismen avtar og smilet i munnviken stivner».
Vi har forsøkt å finne god og solid forskning som viser at det er lys i enden av tunnelen - at klimakrisen kanskje ikke er så alvorlig likevel. Den forskningen finnes ikke.
Samtidig forsøker vi å være kritiske og varsomme med å viderebringe fortellinger som går for langt i å pålegge enkeltmennesker mer ansvar enn det som er fornuftig. I redaksjonen forkastet vi nylig en større saksidé om ting den enkelte kan gjøre, fordi tiltakene hadde for liten effekt. Det ble for smått. Mange blir provoserte over formaninger om å kutte ut lørdagsbiffen eller erstatte ribba med nøttestek til jul. Mange som er avhengig av bil er opprørte over høye bompengesatser. Vanlige folk føler at det forventes at de skal skamme seg for at de drar til Syden en gang i året. Vi skal fortsette å skrive om tiltak, men vi skal også utfordre nytten og kostnadene i dem.
Flere ønsker mer klimatiltaksrealisme. Det har vi forståelse for.
Vi anerkjenner også at det finnes klimaaktivister som går for langt. Som skremmer mer enn nødvendig, og som ikke baserer sin aktivisme på forskning. Det er ikke slik at døden står og banker på døren ved Lindesnes. Det er ikke der vi er.
Og så finnes det selvfølgelig politikere som kommer med mindre gjennomtenkte klimautspill for å appellere til den grønne velgermassen. De må vi forsøke å ikke la stå uimotsagt.
For oss som avis er det en utfordring å skulle oppfylle samfunnsoppdraget i klimaspørsmålet, og samtidig ikke støte lesere fra oss.
Det er en balansegang, og det kommer bare til å bli mer utfordrende. Klimakrisen kommer ikke til å bli mindre viktig i tiden fremover.
Vi skal være konstruktive
Denne uken rundet Facebook-gruppen Folkeopprøret mot klimahysteri 70.000 medlemmer. Gruppen består hovedsakelig av folk som føler at det ikke er Norge eller enkeltpersoners oppgave å redde klimaet. Noen mener også at menneskeskapte klimaendringer ikke er en realitet.
Det er er ikke vanskelig å forstå at noen mener det er urimelig at Norge, som står for 0,3 prosent av verdens CO2-utslipp, skal være best i klassen på klimatiltak. Men vi er samtidig en av verdens største produsenter av olje og gass, og et av verdens aller rikeste land. Og noen vil mene at det ikke er like viktig hvem sin skyld klimaendringene er, som hvem som er i stand til å gå foran og utgjøre en forskjell.
At klimaforandringene er menneskeskapte er i dag et udiskutabelt faktum. Det tar vi inn over oss i vår dekning av klimaspørsmålet.
Det er viktig for oss at leserne våre forstår hvorfor vi dekker klimasaken slik vi gjør, og at de kjenner igjen den virkeligheten vi forsøker å beskrive og rapportere.
Og så lover vi å være så konstruktive vi kan, selv om vi ikke kan love den aller største optimismen.
Har du som leser innspill til hvordan vi skal dekke klimakrisen på en konstruktiv måte? Send oss gjerne dine forslag til [email protected]
Image-text:
ABC Nyheter skriver mye om klimaendringene. Det er fordi det er viktig, fordi det er alvorlig og fordi det skjer klimatiske, samfunnsmessige og politiske endringer hele tiden.
Foto: NTB scanpix og ABC Nyheter
