AddToAny

Slik beskytter du deg mot lyn

På landjorda beskytter vi oss mot lynet ved hjelp av lynavledere. Hvordan kan vi beskytte oss utpå sjøen der mastetoppen rager som et fristende mål for spenningene?
Fra arkivet: Artiklen ble første gang publisert i SEILmagasinet 6-2000.

Den tradisjonelle måten å beskytte seg mot lynnedslag har vært å installere en lynavleder. Bygninger med viktig elektrisk utstyr som for eksempel flyplasstårn, radarer, e-verk og så videre, er gjerne utrustet med en spiss kopperstang som rager over alt annet. Denne stangen er forbundet med jord med en solid koppertråd eller tykk ledning, som går utenpå bygningen og ned i en stor stålplate som er gravd ned i jorden. Tanken er at lynet skal slå ned i denne, og deretter ha en kontrollert lavmotstands vei mot jord uten å gå gjennom bygningen i seg selv og finne veien mot jord på egen hånd.

Hvordan skal man så gjøre noe tilsvarende på en seilbåt?

Slår ned i mastetoppen

La oss starte i toppen. Ladningen bygger seg opp i toppen av masten, og det er her det er mest sannsynlig at lynet vil slå ned. Ved å montere en stålstang, eller aller helst en kobberstang (minimum 8 mm2), i toppen som stikker minimum 15 cm over alt annet, inkludert VHF-antennen, har man en god start. Denne stangen må være virkelig spiss i enden, for de fysiske begrensningene for opphopningen av ladninger her, gjør at noen av ladningene ledes ut i luften og reduserer potensialforskjellen mellom masten og skyen, og dermed reduserer lynets kraft og i beste fall hindrer lynet i å slå ned (se neste avsnitt).

VHF-antennen er ubrukelig som lynavleder. Den har for lite tverrsnitt, er ofte innkapslet i glassfiber og har ikke direkte kontakt med en god nok leder.

Jording

Lynavlederen må være forbundet med en god leder mot jord (les sjøen). Lederen bør ha så stort tverrsnitt som mulig, minimum 25 mm2, for å redusere motstanden og dermed lede så mye strøm som mulig denne veien. Dette holder nedslagsperioden til et minimum og reduserer faren for sidelyn, det vil si lyn som «hopper» fra sted til sted for å finne jord. Et slikt løpsk lyn er farlig og kan gjøre stor skade på sin vei.

Er du så heldig å ha en aluminiummast, kan denne benyttes som leder, forutsatt at lynavlederen har en god elektrisk kontakt med denne. Du gjenger bare i masten og fester lynavlederen med syrefaste maskinskruer. Et løst mastetoppbeslag kan på grunn av korrosjon mellom beslaget og masten ha så dårlig elektrisk kontakt med masten at hele beslaget kan «blåses» av ved et nedslag, så å feste lynavlederen i denne kan gi en falsk trygghet.

I dette tilfellet fester du lynavlederen rett under topp-beslaget i selve masten. Dersom mastetoppbeslaget er sveiset på masten, fester du bare lynavlederen direkte i toppen. Er masten malt, må du fjerne malingen i festepunktet for å få minst mulig motstand mellom lynavleder og mast. Du kan bare male over etterpå. Dette er et punkt du skal holde øye med, for

Les mer

Flere saker fra SEILmagasinet

For 15 år siden tittet danske Henrik Hansen på en brukt Granada 27, en båt populær i Danmark og i Norge. Den gangen måtte ut med ca 100 000 danske kroner for en slik båt.
SEILmagasinet 28.09.2023
Idag har det vært lette vinder over Sardiniakysten og resultatene fra Gullpokalen er snudd opp ned. Best gikk det for Kristian Nergaard, Johan Barne og Trond Solli-Sæther som med to 2.
SEILmagasinet 27.09.2023
Det er 22 båter nominert til Årets båt i Europa, og ti av dem er samlet i La Rochelle, Frankrike. Her blir det en interessant samling av nyheter, båter du kan lese mer om i tiden fremover.
SEILmagasinet 27.09.2023
Den populære Waka Waka-sommerleiren på Steilene over seks uker har også hatt stor aktivitet.
SEILmagasinet 27.09.2023
Eivind Melleby og mannskapet Joshua Rivkin (USA) er bortskjemt med topplasseringen i VM for Starbåter. I de siste verdensmesterskapene har duoen gull, sølv og bronsemedaljer fra henholdsvis 2017, 2018 og 2019.
SEILmagasinet 26.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt