Kritikk blir individuelt problem
I boken Afvæpnet kritik får vi blant annet høre om politibetjenten Leif som regnet seg som en erfaren poltimann. En dag begynte han å lufte sine tanker om hvordan ting kunne gjøres bedre. Han syntes ting hadde blitt for byråkratiske og dette virket demotiverende både på ham og kollegene. Da fikk han til svar fra ledelsen at hans negativitet skapte dårlig stemning og kollegene hans var lei av det. Beskjeden kom som et sjokk fordi han hadde ventet en annen mottakelse. Hans bekymringer ble oppfattet som kritikk av ledelsens disposisjoner. Etter det begynte han å unngå sjefen og snakket ikke mer om forholdene på jobben og tok med seg problemene hjem. Dermed følte han også at det gikk ut over familien og han greide ikke å bidra så mye som før.
Ble bedt om å være forsiktig
Et annet eksempel er sykepleieren som fikk høre at hun skulle være forsiktig med hva hun gjorde til et problem, da hun tok opp med ledelsen at det slett ikke var greit å være alene på nattevakt på avdelingen. Det var uansvarlig. Resultatet ble en påtale som igjen medførte at hun ble sykmeldt.
Blir selv skyteskive
Rasmus Willig har systematisk samlet på svar fra arbeidsgivere innen fem ulike profesjoner, lærere, sykepleiere, barnehagepedagoger, politibetjenter og sosialkonsulenter. Han ser et entydig mønster. I stedet for at medarbeiderne blir lyttet til og tatt på alvor, opplever de at kritikken blir avfeid og rettet mot dem selv. Kr
