Malthusianere og tekno-optimister er, ifølge Hessen, to hovedleirer og motpoler i miljødebatten. Slik sidestiller han malthusianisme (det å legge vekt på befolkningsvekst som drivkraft) og vekstkritikk. Denne grunnleggende misforståelsen gjentas flere steder i boken.
Hessen presenterer for eksempel malthusianisme som den grønne revolusjonens motpol. Men befolkningsvekstens trusler og malthusianske ideer var nettopp drivkraften bak den grønne revolusjonen. Den grønne revolusjonen har kun utsatt en global matvarekrise med 20-30 år, uttalte agronomen og malthusianeren Norman Borlaug.
Malthusianisme er ikke det samme som vekstkritikk
Kapitalisme, som er en form for vekstideologi, er også nært knyttet sammen med malthusianisme. Kapitalinvesteringer i storskala jordbruk i utviklingsland begrunnes vanligvis med behovet for å effektivisere produksjonen som følge av befolkningsveksten. Både malthusianere og investorer mener ofte at man må tåle at en del småbønder risikerer å miste levebrødet sitt under denne prosessen. Dette er ett av mange eksempler på at malthusianisme, som Hessen kaller «vekstkritikk», er nært knyttet til en nykolonial praksis. Dette har vi lenge kunnet observere.
På 1960-tallet hadde amerikanske myndigheter