Lysrørene i taket får linoleumsgulvet til å skinne. De store ventilasjonsrørene er umulig å overse. Datamaskiner, arkivskap, instrumenter og arbeidsbord er spredt rundt i lokalet. En stor tavle fyller veggplassen mellom to nye dører, som fører inn i to nye rom, med enda mer utstyr.
Bare et stille sus fra ventilasjonsanlegget og trafikken utenfor høres. Dette er et rom for konsentrasjon. Midt i det avlange laboratoriet står et stort, hvitt bord. På bordet; en eske med saksnummer, noen tildekkede dokumenter og et mikroskop.
Det er der hun sitter, den eneste personen i rommet. Her har Gunhild Isager tilbragt utallige timer, med øynene fokusert inn mikroskopet, på jakt etter uregelmessigheter og ulikheter i skriftprøvene hun studerer.
Slik er hverdagen for skriftgranskerne til Kripos.
Tidkrevende jobb
- Det beste med denne jobben er at du har stor frihet. Men du må like å sitte og pusle med ting for deg selv. Dette er ikke noen utadvendt jobb.
Isager smiler. Mye av arbeidsdagen hennes hos Kripos tilbringes med skriftprøver på arbeidsbordet foran seg. Med lykt, lupe og mikroskop gransker Isager streker, kurver ogm proporsjoner for å forsøke å finne svar på hvem som egentlig har ført teksten i pennen.
Det er en tidkrevende jobb som krever et øye for detaljer.
- Jeg sitter jo her og ser. Jeg ser etter ytre tegn. Proporsjonene er vanskelige å fordreie for de som vil skjule sin egen håndskrift. Jeg ser om trykket er det samme, om skriftlinjene er jevne, forteller Isager.
Skriftprøvene studerer hun også gjennom mikroskop og i et instrument hvor skriftprøvene blir satt under forskjellige typer belysning - som infrarødt (IR) eller ultrafiolett (UV) lys.
- Hva ser du etter da?
- Vi kan se etter forskjeller i blekk eller vurdere ytre forhold og detaljer ved skrifta, sier Isager, og utdyper:
- I mikroskopet kan en i noen tilfeller se for eksempel skriveretningen, i hvert fall om det er brukt en kulepenn. Bokstavkonstruksjon er også lettere å se i et mikroskop, som om en «a» er skrevet som en vanlig liten a eller om det er to løkker som har gått rundt. Om det er variasjon. Særlig når det er snakk om signaturer, er mikroskop et godt hjelpemiddel for å vurdere ekthet. At vi ikke finner noen riller eller linjer; skader i papiret som kan indikere kopiering.
Sammenligningsgrunnlaget
I all enkelthet handler skriftgranskning om å sammenligne bokstaver opp mot hverandre - en A mot en A og en B mot en B - for å finne ut hvem som står bak håndskriften.
- I nesten alle saker handler det om å identifisere hvem som har skrevet teksten, men det kan også handle om å binde forskjellige skriftstykker sammen - å se om det er samme skriver, forteller Isager.
For å få til dette er et godt sammenligningsgrunnlag er helt avgjørende.
- Har vi ikke det, kan vi ikke ta saken. Vi er helt avhengig av bra skriftmateriale, men det er dessverre ikke alltid vi får det. Det er for eksempel et problem med s