AddToAny

Skriften på veggen

Skriften på veggen
Gunhild Isager (66) begynte som skriftgransker hos Kripos i 1979. Nå nærmer en lang karriere seg slutten.
Opp en trapp og inn en gang, gjennom en dør - og der: Et laboratorium.

Lysrørene i taket får linoleumsgulvet til å skinne. De store ventilasjonsrørene er umulig å overse. Datamaskiner, arkivskap, instrumenter og arbeidsbord er spredt rundt i lokalet. En stor tavle fyller veggplassen mellom to nye dører, som fører inn i to nye rom, med enda mer utstyr.

Bare et stille sus fra ventilasjonsanlegget og trafikken utenfor høres. Dette er et rom for konsentrasjon. Midt i det avlange laboratoriet står et stort, hvitt bord. På bordet; en eske med saksnummer, noen tildekkede dokumenter og et mikroskop.

Det er der hun sitter, den eneste personen i rommet. Her har Gunhild Isager tilbragt utallige timer, med øynene fokusert inn mikroskopet, på jakt etter uregelmessigheter og ulikheter i skriftprøvene hun studerer.

Slik er hverdagen for skriftgranskerne til Kripos.

Tidkrevende jobb

- Det beste med denne jobben er at du har stor frihet. Men du må like å sitte og pusle med ting for deg selv. Dette er ikke noen utadvendt jobb.

Isager smiler. Mye av arbeidsdagen hennes hos Kripos tilbringes med skriftprøver på arbeidsbordet foran seg. Med lykt, lupe og mikroskop gransker Isager streker, kurver ogm proporsjoner for å forsøke å finne svar på hvem som egentlig har ført teksten i pennen.

Det er en tidkrevende jobb som krever et øye for detaljer.

- Jeg sitter jo her og ser. Jeg ser etter ytre tegn. Proporsjonene er vanskelige å fordreie for de som vil skjule sin egen håndskrift. Jeg ser om trykket er det samme, om skriftlinjene er jevne, forteller Isager.

Skriftprøvene studerer hun også gjennom mikroskop og i et instrument hvor skriftprøvene blir satt under forskjellige typer belysning - som infrarødt (IR) eller ultrafiolett (UV) lys.

- Hva ser du etter da?

- Vi kan se etter forskjeller i blekk eller vurdere ytre forhold og detaljer ved skrifta, sier Isager, og utdyper:

- I mikroskopet kan en i noen tilfeller se for eksempel skriveretningen, i hvert fall om det er brukt en kulepenn. Bokstavkonstruksjon er også lettere å se i et mikroskop, som om en «a» er skrevet som en vanlig liten a eller om det er to løkker som har gått rundt. Om det er variasjon. Særlig når det er snakk om signaturer, er mikroskop et godt hjelpemiddel for å vurdere ekthet. At vi ikke finner noen riller eller linjer; skader i papiret som kan indikere kopiering.

Sammenligningsgrunnlaget

I all enkelthet handler skriftgranskning om å sammenligne bokstaver opp mot hverandre - en A mot en A og en B mot en B - for å finne ut hvem som står bak håndskriften.

- I nesten alle saker handler det om å identifisere hvem som har skrevet teksten, men det kan også handle om å binde forskjellige skriftstykker sammen - å se om det er samme skriver, forteller Isager.

For å få til dette er et godt sammenligningsgrunnlag er helt avgjørende.

- Har vi ikke det, kan vi ikke ta saken. Vi er helt avhengig av bra skriftmateriale, men det er dessverre ikke alltid vi får det. Det er for eksempel et problem med s

Les mer

Flere saker fra Politiforum

Er organiseringen av politiet og påtalemyndigheten et spørsmål om rettssikkerhet? Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei.
Politiforum 16.02.2024
Det har blitt farligere å være ansatt og innsatt i norske arrester. Nøkkelordene er rus, psykiatri, rapporteringskrav og bemanning - eller rettere sagt, manglende bemanning.
Politiforum 16.02.2024
En forklarende tilnærming er idealet i politiet, men variasjonen mellom polititjenestepersoner er for stor. Hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
Politiforum 16.02.2024
av de 3720 tilrettelagte avhørene som ble gjennomført i 2022, involverte fornærmede som var blitt utsatt for vold.
Politiforum 16.02.2024
En augustdag i 2021 ble en mann skutt og drept av en politipatrulje i Sarpsborg. For en av de involverte politibetjentene handler etterspillet om trusler, trygghet og tanker om hvorfor politiet stadig oftere må gripe inn mot mennesker som trenger helsehjelp.
Politiforum 16.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt