Det er ikke vanskelig å gi støtte til Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind sitt krav om forenkling av styringssignaler og rapporteringssystem. Samtidig tror jeg vi bør være realistiske med hensyn til hva vi kan forvente av våre myndigheter på dette området. Mange politikere, etater og ledere som vil vise initiativ på et saksfelt, vil lett ty til en ny retningslinje eller en ny organisasjonsoppskyting for å vise «gjennomføringskraft». Det er derfor grunn til å anta at våre institusjoner også framover vil være underlagt rapporterings- og kontrollrutiner som alle er enige om er «for omfattende», men der vetopunkter i beslutningssystemet hindrer vesentlig forenkling. Det er også grunn til å anta at mange høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt vil være preget av relativt ukoordinerte administrative funksjoner som griper inn i fakultetenes aktivitet.
Gitt dette pessimistisk- realistiske synet på våre omgivelser, trenger vi noen mer optimistiske holdepunkter for hva vi selv kan gjøre for å motvirke negative effekter av det samlede styringsregimet (KD, NOKUT og de andre direktoratene, Riksrevisjonen, og så videre) som omkranser oss, og for å legge til rette for at strategiske beslutninger er preget av transparens, kritisk diskusjon og reell medinnflytelse.
1. Skjerm undervisnings- og forskningsaktiviteten mot byråkratisering. Det er avgjørende at ledelsen og administrasjonen på ulike nivåer skjermer undervisnings. og forskningsaktiviteten (UF-ansatte) for rapporteringskrav, og at ledelsen reduserer administrasjonens rapp
