Fagpressenytt

... Hva lærte Marchand som kan vært til hjelp i tiden som kommer? Spol tilbake til sommeren 2007. Gisele Marchand har vært administrerende direktør i trauste Statens pensjonskasse, en jobb hun har hatt i nesten fem år. Før hun tar ferie, signerer hun ansettelsesavtalen som administrerende direktør for et annet solid selskap, Eksportfinans, som er et selskap eid av de største norske bankene og staten. Selskapets hovedoppgave er å sikre norske eksportbedrifter finansiering, og i den oppgaven har de hatt en tilnærmet plettfri vandel gjennom sin nær femti år lange eksistens.
Hun skal tiltre 1. desember. Fredagen før første dag på kontoret deltar hun i et styremøte i Eksportfinans der det raskt blir klart at selskapet står overfor store utfordringer.
- Jeg jobbet jo i bransjen, og allerede da - i august 2007 - hadde man begynt å se konturene av det som etter hvert ble den store subprime-krisen. De fleste observerte at det skjedde noe, men det var svært begrenset hva både Eksportfinans og andre aktører foretok seg på dette tidspunktet. Men da jeg deltok på et styremøte 30. november, ble det slått full alarm. Vi hadde et akutt behov for kapital, en krise som måtte løses umiddelbart.

LÆRINGSPUNKT 1: PRIORITER
Eksportfinans hadde en likviditetsportefølje på ca. NOK 50 mrd. Kredittkvaliteten var svært høy, men likevel ble tryggheten fort en trussel. Når spreaden på et obligasjonslån går ut, oppstår det regnskapsmessige, urealiserte tap.
- De urealiserte tapene ble ikke reelle tap, og hadde heller ingen likviditetseffekt, men for Eksportfinans betydde det at vi stod overfor en situasjon der vår egenkapital ville falle under lovens minimumskrav. Det utløser handleplikt, beskriver Gisele Marchand.
Sammen med ledergruppen hun knapt har møtt, må hun raskt finne en løsning.
«Du får en uke», var styrets klare beskjed. - Jeg oppfattet det som en ekstremt presset situasjon. Du skjønner at du har begrenset med tid. Det er avgjørende å prioritere oppgavene. Det første tiltaket var konkret: Vi måtte reise mer kapital. I løpet av få dager var jeg på tråden med alle våre eiere, og til sammen tilførte de selskapet 1,2 milliarder kroner, oppsummerer Marchand.
Den første blødningen er stanset.

LÆRINGSPUNKT 2: TENK ALTERNATIVT
Det er likevel ingen tid til å hvile.
- Så snart det akutte var løst, måtte vi tenke på hva vi skulle gjøre dersom denne situasjonen fortsatte. Det ble stadig klarere hva som skjedde i verden rundt oss. Vi kunne ikke fortsette å be eierne skyte inn kapital, og måtte lete etter løsninger utenfor boksen.
Problemstillingene kverner rundt i hodet på den ferske lederen, og en dag - på vei til et styremøte - ser hun det som skal bli neste løsning.
- Jeg så for meg en løsning som kunne fungere som en garantiordning som kunne motvirke videre urealiserte, regnskaps