Utdanning
15.11.2019
Standardisert og representativ kunnskap kan være nyttig for mange formål, men innsikt går tapt når andre typer kunnskap utelukkes.
Mathilde Tybring-Gjedde tar i et debattinnlegg 10. oktober på Utdanningsnytt.no til orde for at skolen trenger «evidensbasert forskning». Utsagnet er litt rart ettersom all forskning, for å være noe annet enn subjektive meningsytringer, må basere seg på en eller annen form for evidens eller dokumentasjon. Dermed sier Tybring-Gjedde egentlig ikke annet enn at skolen trenger å bli forsket på, og det kan man jo vanskelig være uenig i. Men leser man videre, forstår man at Tybring-Gjedde ikke tenker på forskning generelt, men på en ganske bestemt type forskning, nemlig den som baserer seg på standardiserte mål og kvantitative metoder. Standardisert og representativ kunnskap kan være nyttig for mange formål, men innsikt med relevans for forskningsbasert politikk og praksis går tapt når andre typer kunnskap utelukkes. Det kan skolen tape på.
Mitt ærend her er ikke å harselere over Tybring-Gjeddes upresise språkbruk, men å peke på det bakenforliggende problem som kommer til syne i hennes måte å ordlegge seg på. Problemet er at forskere fra en bestemt forskningstradisjon har klart å overbevise mange politikere om at deres metode er den eneste som er vitenskapelig, mens alle andre måter å skaffe til veie kunnskap på dermed ikke er det. V
Gå til medietMitt ærend her er ikke å harselere over Tybring-Gjeddes upresise språkbruk, men å peke på det bakenforliggende problem som kommer til syne i hennes måte å ordlegge seg på. Problemet er at forskere fra en bestemt forskningstradisjon har klart å overbevise mange politikere om at deres metode er den eneste som er vitenskapelig, mens alle andre måter å skaffe til veie kunnskap på dermed ikke er det. V
