Hendelsene har vært både naturskapte og menneskeskapte, de har vært både små og store - og hendelsene kan både være kompliserte og utfordrende, noe som innebærer at ulike aktører må samarbeide for å håndtere hendelser på en effektiv og kvalitativ god måte.
Nødmeldingssentralene 110,112 og 113 er organisasjoner som må samarbeide på tvers av etablerte organisasjonsgrenser for å løse mindre og større hendelser.
Slike hendelser kan være trafikkulykker, brann i bygning, drukningsulykker og jordskred - og større hendelser som brannen i Gudvangtunnelen, attentatet på Valdresekspressen, skogbranner (Frosta), brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya, storm og orkaner (Dagmar), og terrorhandlinger som 22. juli i 2011.
Mangelfull samhandling
Erfaringer fra hendelsene har vist at samhandlingen mellom nødmeldingssentralene har vært mangelfull. Noe av kritikken har vært rettet mot manglende ledelse og koordinering, manglende samvirke og samhandling, og svakheter i prosedyrer og informasjonsdeling mellom nødetatene i hendelser.
I Nærpolitireformen besluttet regjeringen å samlokalisere 110-sentralene og politiets operasjonssentraler (112-sentralene).
Nærpolitireformen slår videre fast at det i de samlokaliserte nødmeldingssentralene også skal tilrettelegges for de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK). Fram til i dag har de respektive nødmeldingssentralene, som er etatens fagsentraler, vært etablert som enheter på brannstasjonene, politihusene og sykehusene.
Formålet med å samlokalisere nødmeldingssentralene, er å forbedre og styrke samvirke mellom nødmeldingssentralene, og samlokalisering er en av flere pågående tiltak for forbedring av nødmeldingstjenesten.
Helse-Norge har hittil vært avven
