«Angola er rikt, men befolkningen er fattig,» sukker angolanere med et oppgitt smil. Men også med et snev av håp. Bemerkningen er treffende og oppsummerer godt situasjonen og stemningen i landet. Storparten av landets menneskerettighetsproblemer er fattigdomsrelaterte. Og korrupsjon er en vesentlig del av årsaken til skjevfordelingen av inntektene fra landets store olje- og gass-ressurser. Flere viktige indekser bekrefter dette, men viser samtidig at Angola er i bedring.
Jevn fremgang, men fortsatte dårlige rangeringer
Etter å ha klatret åtte plasser på Transparency Internationals (TI) regionale rangering siden 2014, fremhever TI Angola blant Afrikas 'significant improvers'. Det skal imidlertid bemerkes at Angola fortsatt befinner seg på nedre halvdel blant de 49 landene som er med i rangeringen. Klatringen skyldes dessuten at situasjonen er blitt atskillig verre i andre land, slik at disse har falt. Equinor er blant dem som har erfart at det er vanskelig å operere i Angola uten å styre klar av korrupsjon.
Da statsminister Erna Solberg gjestet Angola i 2018 understreket hun likevel det gjensidige ønsket om å utvide det kommersielle partnerskapet. Hun roste også angolanske myndigheter for tiltak i retning av økt åpenhet, redusert korrupsjon og nepotisme og for at økonomisk kriminalitet nå i økende grad blir rettslig forfulgt og straffet. Angolanske medier, inklusive de statlige, følger trenden. Det generelle ytringsfrihetsklimaet, inklusive en stadig skarpere og mer kritisk dekning av landets vedvarende korrupsjonsproblem, er i bedring. Mediene blir gradvis mer uavhengige.
Tross fremgang scorer ikke Angola særlig godt på Freedom Houses (FH) rangeringer. I følge FHs årlige 'Freedom in the World report' er det marginal fremgang. Den overordnede vurderingen er at Angola fortsatt må regnes som et ufritt land. Siden avkolonialiseringen fra Portugal i 1975 er Angola uavbrutt blitt styrt av ett og samme parti, som tross bedring på en rekke punkter de senere år fortsatt begrenser ulike gruppers frihet og systematisk undertrykker politisk uenighet.
Konklusjonene i Mo Ibrahim Foundations 'Index on African Governance' (IIAG) stemmer godt overens med Transparency Internationals og Freedom Houses. IIAGs 2020-rapport rangerer Angola på 43.-plass blant de 54 afrikanske landene som er vurdert, med andre ord blant de aller dårligste. Landet får den dårligste totalvurderingen i hele det sørlige Afrika. Samtidig krediteres Angola for å være blant hele Afrikas topp tre med hensyn til bedringskurve de siste fem årene.
Korrupsjon, fattigdom og menneskerettigheter
Fredelige, frivillige presidentskifter i frie, demokratiske valg er ingen selvfølge. Men i Angola forventer ingen noe annet: I august 2017, etter 38 år ved makten, lot President José Eduardo dos Santos seg avløse av José Lourenço. De to er fra samme parti, Movimento Popular de Libertação de Angola (MPLA). Som forsvarsminister og visepresident i partiet var Lourenço allerede godt inne i partihierarkiet. Slik sett et tryg
