Sangeren, komponisten og plateselskapssjef Susanna Wallumrød om rom for tolkning, kunst, næring - og det å gi ut demoversjonen av et ferdige verk.
Susanna Wallumrød har vært ute en vinternatt før. Sangeren og låtskriveren fra Kongsberg har tross alt en snart 20 år lang karriere bak seg som en av landets fremste fortolkere.
Så langt tilbake som i 2011 ga Susanna, som for øvrig er kunstnernavnet, ut albumet «Jeg vil hjem til menneskene». En finstemt tonesetting av Gunvor Hofmo-dikt. Utgivelsen ble utgitt på Grappa musikkforlag. Albumet ble reaktualisert i høst, i og med Hofmos hundreårs jubileum. Men plata finnes ikke lenger.
Lang historie kort. Grappa har slettet og kastet platene. (Les lengre sak i Klassekampen hvor også Grappa svarer for seg). Etter tre år med konflikt finner hun frem demoene igjen. I løpet av et par måneder blir disse satt sammen til en nyutgivelse på hennes eget selskap SusannaSonata. Demoplata ble sluppet i november.
Hvordan er det egentlig å oppleve at verket ditt har forsvunnet, og så gi ut det som noe som kan kan kalles sangskisser?
Demo er arbeidsverktøy
Kontekst møter Susanne på Grønland i Oslo, for å få svar på det. Nærmere bestemt har hun tatt turen til vårt kontor, en av disse kalde, nedstengte desemberdagene. Utsikten i sjuende etasje er upåklagelig himmelblå over bylandskapet. Verre er det for bransjen hun er en del av. Mer om det, og hvordan hun jobber, kommer imidlertid senere. Først handler det altså om helt andre utfordringer.
- Det har vært en lang prosess å komme frem til at jeg skulle gi ut demoene. Det er jo ikke det første som faller meg inn. For meg er demoer et arbeidsverktøy, sier Susanne, og legger til:
- Demoer er noe jeg spiller inn mest for egen del, og kanskje for å vise frem til samarbeidspartnere.
Akkurat disse demoen ble spilt inn i stua, i huset på Bygdøy, hvor hun bodde i 2009. De var som de aller fleste andre liknende innspillinger ikke ment å komme offentligheten for øret.
- Jeg hadde overhodet ikke tenkt på at de kunne utgis. Men etter hvert som saken med Grappa har utviklet seg, så begynte tanken å melde seg.
- For dette er ikke vanlig at plateselskap gjør?
- Nei. Det pleier jo heller være motsatt. I hvert fall i den nye digitale tidsalderen har det vært flere artister, meg selv inkludert, som har ønsket å ikke være på digitale tjenester med plater, i et forsøk på å finne ut hva som lønner seg. Vi har møtt motstand fra plateselskapene fordi de ønsker at musikken skal være tilgjengelig overalt.
- Dette er en motsatt problemstilling. For en skulle jo tro at tanken om at det lønner seg å ha det tilgjengelig over lenger tid fortsatt gjelder. Jeg har jo tross alt vært aktuell med nye utgivelser og konserter disse ti årene som har gått siden utgivelsen. Det er jo ikke sånn at jeg har gått i dvale.
- Har du følt deg straffet fordi du kan rettighetene dine?
-Det har vel til tider opplevdes slik ja. Jeg har fra min første utgivelse vært opptatt av rettigheter, og forsøker å gjøre et arbeid med kontraktene jeg inngår. Først og fremst slik at jeg vet hvilke rettigheter jeg gir fra meg, men også hva jeg får. Kunstnere har også en viss beskyttelse gjennom Åndsverkloven, der det står at vi har krav på innsyn i salgstall og at dette skal være i et format man kan forstå.
Regnskap og avregning
I etterkant har hun fått tilbakemeldinger fra mange andre musi
