Det er få riksadvokater som kan gjøre som Tor-Aksel Busch; å ta offentlig kommunikasjon og være synlig i bybildet uten livvakt og privatsjåfør. Mange husker ennå Giovanni Falcone som i 1992 ble drept av en bilbombe i Palermo. Drapet var bestilt av mafiaen. Andre riksadvokater har fått helikoptertransport, mens de fleste andre har sjåfører og kjøres bevoktet.
Men ikke Busch.
- Det sier noe om det norske samfunn. Jeg har aldri hatt livvakter, men i stedet vært togpendler i mange år, hvor jeg har gått den samme ruta på vei til kontoret.
- Du har aldri opplevd ubehageligheter?
- Jeg har blitt snakket til noen få ganger, men har aldri lidd overlast, og jeg har aldri følt meg truet. Derimot har det vært henvendelser fra andre reisende, som har kommentert at de ikke har sett noen som passer på meg. Det tjener Norge til ære, sier Busch og smiler.
En tysk leiebil
Likevel, det har vært perioder med økt patruljering rundt hans bolig. En bekjent av Busch observerte en gang for flere år siden at det stod flere personer ved en tyskregistrert bil 100 meter fra huset. Det så ut som om de fotograferte huset. Da de ble oppdaget, pakket de sammen og forsvant raskt fra stedet.
Den bekjente fulgte etter bilen og noterte registreringsnummeret. Det viste seg å tilhøre en tysk leiebil, hvor leietakeren hadde identifisert seg med falsk ID.
- Dette ble politiet urolig for. Ingen trodde personene tok bilde av mitt hus fordi det var spesielt fint. Da fikk jeg alarmer og direkte patruljering ved huset. Og vi gjennomførte noen øvelser sammen med familien. Det er klart at slikt satte et preg på familien, og var en belastning, sier Busch.
Han roser politiet, og takker i dag for god bistand de gangene det har vært behov.
- Selv da jeg sto på tunet med hagla i hendene, ble jeg møtt med et smil. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra jakt da patruljen kom innom for sjekk. Straks fikk jeg avklart at jeg ikke bedrev egenbevæpning, forteller Busch.
Med et smil forteller han at han har hedret Falcones minne ved å kalle den ene jakthunden for Falconera.
- Uten at jeg er sikker på at Falcone hadde satt pris på akkurat det.
44 år i lovens tjeneste
Busch sjekket inn i politi- og påtalemyndigheten da hovedkvarteret fremdeles var på Victoria Terrasse i 1976, og han skrev sin første tiltale kort tid etter.
- Fremdeles har jeg stort faglig utbytte og glede av å skrive gode tiltaler hvor gjerningsbeskrivelsen er presis og dekkende, sier Busch i dag.
Han har beholdt nærheten til de fysiske straffesakene ved selv å innta retten som utøvende aktor. Siste gang for Høyesterett i plenum var en krigsforbrytersak i 2011. Og han har vært personlig involvert i påtalespørsmål i konkrete saker.
- Statsadvokatene og politiet vet at jeg involverer meg, og at jeg ser saker fra hele landet, sier Busch.
Han mener det har bidratt til å skaffe legitimitet for å diagnostisere straffesaksbehandlingen og for å kunne stille krav.
- Jeg har vært komfortabel med å være en riksadvokat ikke bare på strategisk nivå, med styring ved hjelp av direktiver. Samtidig har jeg kjent på tungt ansvar gjennom avgjørelse av tiltalespørsmålet i krevende saker som for eksempel Orderud-saken og saken mot Eirik Jensen, sier Busch.
Tungt ansvar til tross:
- Jeg er veldig glad i denne etaten, sier han og slår ut med armene.
Det er nesten så han forsøker å favne de to etatene. Politiet og Påtalemyndigheten. Eller Politi- og påtalemyndigheten. I avslutningsintervjuet lar vi skilledebatten ligge.
Busch, og svært mange med han, mener den norske ordningen hvor politiet har integrert påtalemyndighet er både fornuftig og effektiv. Og at det er mekanismer som sørger for at bindingene mellom etterforskere og påtalemyndigheten ikke blir for tette.
Blir ingen «medienisse»
Når Busch forlater embetet den 1. november, lover han at han ikke skal bli det han karakteriserer som en «medienisse».
- Jeg lar meg fremdeles overraske over hvor ma