Hensikt: Studiens formål er å få kunnskap om sykepleiernes kompetanse og utøvelse av oppgaver i overgrepsmottak.
Metode: Nettbasert spørreundersøkelse blant ansatte sykepleiere ved overgrepsmottak i Norge.
Resultat: Studien hadde en svarprosent på 50 prosent (n = 142). Sykepleiere fra alle de 24 overgrepsmottakene i Norge var representert. Alle var kvinnelige sykepleiere, og to av tre hadde over ti års yrkeserfaring. En av fire sykepleiere hadde gjennomført rettsmedisinsk kurs. Ved rettsmedisinske oppgaver som sporsikring av ytre kropp og munnhule rapporterte tre av fem sykepleiere at de utførte dette selvstendig eller delegert fra undersøkende lege. Ingen sykepleiere rapporterte om selvstendig eller delegert sporsikring av kjønnsorgan eller endetarm. Kurs i klinisk rettsmedisin ser ikke ut til å ha innvirkning på sykepleiernes selvstendighet og delegert utøvelse av rettsmedisinske oppgaver. Sykepleiere som hadde fått kompetanse gjennom grunnkurs eller klinisk rettsmedisinsk kurs, eller som hadde mer enn fem års arbeidserfaring i overgrepsmottak, rapporterte oftere at de utførte og dokumenterte psykososial ivaretakelse og medisinske oppgaver enten selvstendig eller delegert fra undersøkende lege, sammenliknet med dem som ikke hadde slik kompetanse. Ni av ti sykepleiere ønsket mer kompetanse.
Konklusjon: Sykepleiere i norske overgrepsmottak deltar i eller utfører alle oppgaver innen akuttilbudet til seksuelt overgrepsutsatte, også rettsmedisinske oppgaver. Gjennomført rettsmedisinsk kurs ser ut til å påvirke sykepleiernes rolle i psykososiale og medisinske oppgaver, men ikke i rettsmedisinske oppgaver. Studien viser at en av fire sykepleiere ønsker seg en egen videreutdanning med spesialitet innenfor klinisk rettsmedisinsk arbeid.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er seksuelle overgrep et omfattende samfunnsproblem som finnes i alle kulturer og samfunnslag verden over (1, 2). Seksuelle overgrep innebærer alvorlig kriminalitet, som kan gi den utsatte store lidelser og tap av helse (3).
Seksuelle overgrep i strafferettslig sammenheng er seksuell eller uanstendig atferd, seksuell handling eller seksuell omgang uten informert samtykke (4, 5). I den daglige talen brukes ulike begreper som seksualisert vold, voldtekt og seksuelle overgrep, som alle omfatter fysisk og/eller psykisk krenkelse av en persons seksuelle integritet (6).
I en norsk studie fra 2014 rapporterte 9,4 prosent kvinner og 1,1 prosent menn at de hadde opplevd voldtekt i løpet av livet (7). I 2017 oppsøkte 2000 personer Norges 24 overgrepsmottak (8).
Hva innebærer rettsmedisinsk undersøkelse?
Mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep, har behov for et helhetlig helsetilbud, som inkluderer akutt skadebehandling, psykososial ivaretakelse og forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og graviditet, men også rettsmedisinsk undersøkelse og dokumentasjon (2).
Rettsmedisinsk undersøkelse har til hensikt å undersøke og dokumentere skader og funn relatert til en kriminell handling. Den overgrepsutsattes kropp er «åstedet», og undersøkelsen må gjøres så tidlig som mulig og på helt riktig måte (9, 10). Arbeidet må utføres med høy kvalitet, da bevisene kan være avgjørende for utfallet av den rettslige forhandlingen (9).
Tilbudene ved overgrepsmottak
Ut fra behovet for en spesialisert tjeneste til overgrepsutsatte ble Norges første voldtektsmottak etablert i 1986 i Oslo. I handlingsplanen «Vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011)» kom tiltak for og finansielle midler til å etablere overgrepsmottak i alle fylker (11).
Overgrepsmottakene gir et døgnåpent akuttilbud, uavhengig av anmeldelse, til voksne fra fylte 14 år (9, 12). Overgrepsmottakene dekker ulikt befolkningsgrunnlag, og antallet saker varierer fra 7-552 per år.
Det er store variasjoner innenfor overgrepsmottakene knyttet til organisasjonsform, tjenestetilbud og kvalitet på det rettsmedisinske arbeidet (13). Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for at det gis tilbud til seksuelt overgrepsutsatte.
Selve tilbudet gis både ved overgrepsmottak organisert ved legevakter (kommunehelsetjenesten) og ved gynekologisk avdeling (spesialisthelsetjenesten). I mottakene arbeider det i hovedsak leger og sykepleiere i mindre deltidsstillinger i ulike vaktordninger med både tilstedeværelse og/eller beredskapsvakt (13).
I Norge er de fleste overgrepsmottak organisert ut fra at rettsmedisinsk arbeid tradisjonelt er ansett som en legeoppgave. Den nasjonale dokumentasjonsprotokollen og sporsikringspakker er tilpasset denne modellen.
I noen få overgrepsmottak har sykepleierne definert ansvar og oppgaver også innenfor det rettsmedisinske arbeidet. Overgrepsmottakenes arbeid er beskrevet i veileder IS1457, «Overgrepsmottak - en veileder for helsetjenesten» (9).
I henhold til helsepersonelloven er det krav om at helsepersonell skal gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp ut fra situasjonen, arbeidets karakter og egne kvalifikasjoner (14). Helsepersonell er profesjonelle. Det innebærer å være kompetent - noe som igjen knyttes til autonomi og kvalifikasjoner (15).
Klinisk rettsmedisin i andre land
I Europa er klinisk rettsmedisin hovedsakelig et fagområde for leger, men med en begynnende spesialisering også for sykepleiere (16, 17). I USA og Canada er dette et veletablert fag- og arbeidsområde også for sykepleiere.
Innen forensic nursing (rettsmedisinsk sykepleie) finnes Sexual Assault Nurse Examiner (SANE) - en gruppe sykepleiere med spesialkompetanse på akuttilbudet til seksuelt overgrepsutsatte (18).
Klinisk rettsmedisin i Norge
I Norge er klinisk rettsmedisinsk arbeid ingen spesialitet, verken for leger eller sykepleiere. Det foreligger ingen formelle krav til kompetanse