EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Den skal i likhet med EUs avtaleverk realisere et felles marked, bygget på en felles forutsetning om demokrati, rettstat og menneskerettigheter i medlemslandene.
Vi vil sterkt oppfordre norske universiteter og høyskoler, og akademikere i Norge, om å sette seg grundig inn i situasjonen i Polen og premissene for videre forskningssamarbeid.
Innleggsforfatterne
Formålet med EØS-midler er nettopp å bidra til økonomisk og sosial utjevning i mottakerlandene og et styresett i samsvar med de nevnte grunnverdiene basert også på et best mulig kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og kunnskapsformidling over landegrensene. De skal dessuten bidra til å styrke Norges bilaterale forhold til mottakerlandene av EØS-midler.
Polen er den største mottakeren av EØS-midler. I perioden 2014-2021 mottar Polen over 8 milliarder kroner. På statsbudsjettet for 2022 tar regjeringen sikte på å utbetale 1,620 milliarder kroner til Polen. Kun 55 millioner går til sivilsamfunnet, mens 1,565 milliarder utbetales til polske myndigheter - hvorav 326 millioner kroner går til forskningsformål med Norges Forskningsråd som norsk programpartner.
Disse forskningsmidlene styres og kontrolleres av polske myndigheter og institusjoner, men mesteparten av midlene kommer med en forutsetning om at norske eller islandske forskere (eventuelt sammen med forskere fra andre land) skal trekkes inn i forskningsprosjektene som etableres ved hjelp av EØS-midlene.
Denne forutsetningen stiller en del norske forskere og forskningsinstitusjoner i en særlig gunstig stilling og muliggjør tilgang til forskningsmidler som ellers ikke er tilgjengelig i Norge.
EØS-midlene som overføres til mottakerlandene skal altså gå til gode formål.
Spørsmålet er om man har sikkerhet for at det er til
