Det er den enkelte institusjon som behandler søknadene og vurderer søkernes kvalifikasjoner. I tillegg vil regjeringen legge frem et nullalternativ, og beskrive hvilket handlingsrom som universiteter og høyskoler har uten at regelverket endres. Høringen vil bli sendt ut snarlig.
NTNU, UiB og UiO får flest ekstra plasser
I mars ba Kunnskapsdepartementet alle universitetene og høyskolene om å melde inn kapasitet til å ta imot ekstra studenter. Basert på dette og et forslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, er nå fordelingen av de 1000 ekstra studieplassene klare.
- Jeg er glad for at universitetene og høyskolene har kastet seg rundt for å ta imot studenter på flukt. Vi ser at mange strekker seg langt for å lage gode tilbud tilpasset de nye studentene, med flere kurs på engelsk, fleksible løsninger og tilpassede undervisningsopplegg, sier Borten Moe.
En del av den økte utdanningskapasiteten skal brukes til kompletterende utdanninger. Flyktninger med sykepleier-, lærer- eller ingeniørutdanning fra land utenfor EU og EØS trenger ekstra utdanning for å få godkjent utdanningen og utøve yrket sitt i Norge. I stedet for å måtte ta hele utdanningen på ny, kan de ta kompletterende utdanning ved OsloMet eller NTNU.
Kan omfordele plassene etter behov
Fordi det er vanskelig å vite på forhånd akkurat hvor de ukrainske flyktningene vil bli bosatt og hvor de ønske å studere, er det stor sjanse for at fordelingen av studieplasser ikke treffer helt. Derfor er planen å be om en tilbakemelding fra institusjonene senhøsten 2022 som grunnlag for å omfordele den ekstra kapasiteten som eventuelt blir stående ubrukt til institusjoner med større etterspørsel.
Image-text:
Nå har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fordelt studieplasser til ukrainske studenter. Foto: Torstein Bøe / NTB