- Etter to år med pandemi må vi mer tilbake til normalen. Likevel viderefører og økar vi nivået fra 2022, og det har aldri blitt føreslått mer penger til fagskolene, høgskolene og universitetene. Det viser at regjeringen, også når budsjettet er stramt, prioriterer forsking og utdanning, seer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i pressemeldingen.
Den nominelle satsingen på forskning og utvikling øker med 1,1 milliarder kroner, som er en realnedgang på 1,1 prosent fra 2022. Ifølge Kunnskapsdepartementet er utfasing av koronatiltak litt av grunnen til nedgangen.
Studieplasser til UiT, UiO og NMBU
Blant forslagene er 30 nye studieplassar i medisin ved Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet og å trappe opp de 80 studieplassane i medisin som ble tildelt i 2020. Regjeringen foreslår også 40 nye plasser i nukleære fag, likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og NMBU. Tilsammen koster dette 6 millioner kroner.
Men de 4000 studieplassane som kom i 2020 på grunn av panddemi og høy arbeidsledighet, skal nå fases ut, det gjelder også halvparten av de ekstraordniære studieplassene for ukrainske flyktninger, altså 500 studieplasser.
«Samtidig legger regjeringen til grunn at tallet på studieplasser samlet sett vil bli på dagens nivå, fordi bevilgningene til universitet og høyskoler forblir høye.»
Regjeringen fortsetter å satse på desentralisert og fleksibel utdanning og øker derfor den søknadsbaserte ordningen ved HK-dir med 10 mill. kroner til 199,6 mill. kroner.
Bryter med gratisprinsippet
- I tillegg vil innføringen av skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS/Sveits frigjøre om lag 2600 toårige studieplasser. Dette er plasser som kan brukes til studenter fra Norge og andre EØS-land, så innføringen av studieavgift er derfor også et viktig bidrag for å opprettholde den samlede kapasiteten i høyere utdanning. Det gir også muilgheter for ekstra inntekter og vekst for universitetene og høyskolane, sier Borten Moe.
I Hurdalsplattformen står det at «Utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter». Forslaget har heller ikke ryggdekning i de to partienes partiprogrammer, skriver Norsk studentorganisasjon i en pressemelding.
- Det er sjokkerende å se at regjeringen er villig til å makulere Hurdalsplattformen, ett år etter at den ble lagt frem. Her leverer regjeringspartiene et forslag de begge er imot, da blir det vanskelig for oss velgere å stole på politikerne, sier NSOs leder, Maika Marie Godal Dam.
Regjeringen regner med at antallet utenlandske studenter utenfra EU synker med 70 prosent, og reduserer bevilgningene til universiteter og høyskoler med 74,4 millioner kroner, som de kan hente inn gjennom studieavgifter fra høsten 2023.
Ingen endring i finansieringssystemet ennå
Budsjettet inneholder ingen oppfølging av forslagene om endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, som ble lagt fram av Hatlen-utvalget i mars. Utvalget foreslo blant annet å redusere antall resultatbaserte indikatorer kraftig, og det var varslet at endringene ville komme i statsbudsjettet.
Kunnskapsdepartementet vil heller greie ut finansieringskategoriene videre i dialog med sektoren og se finansieringssystemet i sammenheng med regjeringens tillitsreform. Det skal ikke knyttes finansiering til utviklingsavtalene, slik Hatlen-utvalget argumenterte for, men som det har vært sterk motstand mot i høringen.
I budsjettet er 207,8 millioner kroner av økningen i bevilgningene til UH-sektoren, resultatbasert uttelling.
Satser på Blått bygg, Livsvitenskapsbygget, nytt Vikingtidsmuseum og campussamling på NTNU
Regjeringen føreslår å gå videre med fire store byggeprosjekt i sektoren og vil i 2023 bruke 1 450 millioner kroner på Livsvitenskapsbygget og 525 millioner kroner på nytt Vikingtidsmuseum, begge ved Universitetet i Oslo. I tillegg føreslår regjeringen 259 millioner kroner til Blått bygg ved Nord universitet og 73 millioner kroner til videre prosjektering av NTNU Campussamling.
- De siste årene har for mange av byggeprosjekta i sektoren blitt for dyre og har koster mer enn planlagd. Det går ikke lengre. Regjeringen fremmer derfor ikke forslag nå om startbevilgning for nytt Tromsø museum, men vil gi Universitetet i Tromsø i oppdrag å greie ut rimeligere løsninger. Den klare forventingen vår er at hele sektoren ser på hvordan behovene for gode og tilpassa lokaler kan bli oppfylt på nøkterne og rimelige måter, seer Borten Moe.
Hovedtrekkene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som legges fram sammen med budsjettet, er også presentert: Dette kommer i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Image-text:
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) går fra Finansdepartementet til Stortinget for å legge fram statsbudsjettet. Foto: Hanna Johre / NTB
