På prosjektkontoret i Gaustadalleen er rundt 160 mennesker opptatt med planlegging og prosjektering av det nye Livsvitenskapssenteret. Her finner du i tillegg til prosjektledelsen fra Statsbygg, rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører. Blant personene som arbeider med dette på heltid, er også to ansatte fra UiOs eiendomsavdeling.
Fra kontoret har prosjektadministrasjonen utsikt over tomta hvor et 20-talls personer er i sving med grunnarbeider.
Da Uniforum besøkte byggetomta i oktober, hadde gravemaskinene så langt gravd ut ca. 50 000 kubikkmeter med masse.
- Nå kalkstabiliserer vi grunnen. Dvs. at vi sprøyter inn store mengder sement i leirgrunnen, slik at den skal bli hard nok til at vi kan kjøre ut maskiner for å fjerne leirmassene, forklarte prosjektdirektøren for byggeprosessen Per Roger Johansen fra Statsbygg.
I nordenden av tomta skal det åpnes opp slik at Gaustadbekken kommer opp i dagen. Langs bekken skal det bygges en kulvert, det vil si en tunell som overskuddsvann kan renne gjennom. Når støpingen av denne tar til i mars, er byggearbeidene i gang.
- Høsten 2020 starter støpingen av kjelleren. Når byggearbeidene tar til for fullt, vil det til enhver tid være mellom fem og seks hundre personer som er sysselsatt med byggeprosjektet, anslår prosjektdirektøren.
Mislykket byggeprosess
Tvers over veien for tomta hvor Livsvitenskapsbygningen skal stå klar i 2024, ligger Ole-Johan Dahls hus, bygningen som huser Institutt for informatikk. Da bygningen ble tatt i bruk i 2011, var prosjektet to år forsinket. Etter åpningen har en rekke bygningsmessige feil medført store kostnader for både Statsbygg som ansvarlig byggherre, og for Universitetet i Oslo,kommer det fram i en rapport som ble presentert i desember 2018. Her fikk byggeprosessen karakteren 2 på en skala hvor 6 er best og 1 er totalt mislykket.
Det er ifølge rapporten flere årsaker til at byggeprosessen blir evaluert som lite vellykket. Blant faktorene som trekkes fram, er en krevende markedssituasjon i byggebransjen. Utilstrekkelig arbeid i planleggingsfasen tillegges også stor vekt. Feil som ble gjort i byggeprosessen, bidro til både budsjett- og tidsoverskridelser. Etter åpningen har en rekke bygningsfeil dessuten medført store kostnader for både Statsbygg som ansvarlig byggherre, og for Universitetet i Oslo.
I evalueringen hevder flere av intervjuobjektene at prosjektledelsen i søken etter å redusere kostnadene valgte løsninger som på sikt gav høyere vedlikeholdskostnader. På grunn av forsinkelsene ble tiden for prøvedrift redusert. I UiOs eiendomsavdeling er oppfatningen at overtakelsen kom for tidlig. Det var for mange feil som måtte følges opp i ettertid.
En dårlig relasjon mellom nøkkelpersoner i Statsbygg og nøkkelpersoner hos entreprenøren Reinertsen AS bidro også til forsinkelser og kostnadsoverskridelser, kommer det fram i rapporten. Statsbygg får dessuten kritikk for i for liten grad å ha trukket inn representanter for dem som drifter bygningen, dvs. fra UiOs eiendomsavdeling, og for brukerne ved Institutt for informatikk under planleggingen og i bygge- og gjennomføringsfasen.
Hver minste detalj må være på plass
- Det er viktig at erfaringene fra Ole-Johan Dahls hus blir tatt med inn i Livsvitenskapsprosjektet. Det handler ikke bare om å ikke la pris gå på be