Poetikk dukkar også opp i «overraskande» samanhengar, som vitskapelege artiklar om lækjevitskap eller i bøker om digitale media. Ein kan seie at poetikken bidrar til forståing for strukturar som produserer eit fenomen. Poetikk fell difor smidig inn under eit strukturalistisk tankesett. Poetikk har ei rik historie i musikk. Her er nokon lærerike verk:
Aristoteles - Poetikk (ca. 335 f. Kr.)
Aristoteles står for sjølve klassikaren i sjangeren. Verket inneheld 26 kapitel som skildrar diktekunst i antikken, tragediar og komediar, og ulike formar for rim. Han inneheld også fleire kapitel om retorikk. Verket skal ha blitt notert ned av Aristoteles sine elevar, då læremeisteren sjølv heldt leksjonane munnleg, noko som kjenneteiknar fleire poetikkar.
Joachim Burrmeister - Musica Poetica (1606)
Joachim Burrmeister (1564-1629) gjev innblikk i korleis poetikk i barokken var ein kombinasjon av historie, filosofi og musikalsk notasjon som ein heilskapleg musikkpedagogikk. Slik kan ein også sjå at skuleverket, historisk sett, var i ferd med å bli meir formalisert på Burrmeister si tid. Eit kjenneteikn for fleire poetiske verk frå denne perioden, er at dei kjem til uttrykk som lærebøker, som framsyner det siste innan notasjonsmetode, og korleis ein læremeister kan undervise i faget sitt. Verket til Burrmeister tek for seg analyse o