- Jeg er veldig glad, både for min egen situasjon og for selskapets situasjon. Dette er helt rett tid å pensjonere seg på, sier Kjell Johan Larsen til trollheimsporten.no
Oppkjøp var avgjørende
Fredag gikk han ut portene ved Pipelife Norges lokaler i Surnadal for siste gang, som ansatt. Lang tid har gått og mye har skjedd siden han var på jobbintervju med Jon Einar Botten femte juledag i 1979. Han fikk stillingen han søkte på, der og da, og sa dermed opp jobben sin i Oslo. På Kjells første arbeidsdag, mandag 2. februar 1980, annonserte Martin og Jon Einar Botten at de hadde skrevet under en avtale med Rieber-konsernet om å ta over plastrørfabrikken deres i Halden. Etter oppkjøpet av fabrikken i Halden, fulgte oppkjøp av blant annet Lyng Rør i Vanvikan i 1982 og Large Plastindustri i Oslo i 1989. Det at Botten-familien grep sjansen til å kjøpe seg opp i en tid der Mjøsaksjonen førte til kraftig nedgang i bygg- og anleggsbransjen, var avgjørende for selskapets videre utvikling og suksess, mener Larsen. For ham passet det godt å komme inn i det som da var en familiebedrift.
En god skole
- For en med min bakgrunn var det helt utmerket, for jeg var ikke moden for å komme inn i et stort, internasjonalt konsern i 1980. Jeg har fått lov til å utvikle meg over tid, og har gått en god skole, både hos Jon Einar og gjennom egne opplevelser. Så det har vært en kjempefin periode, sier han. Da han startet i selskapet i 1980 het det M. Botten, og to år senere ble plastrørvirksomheten skilt ut som eget selskap; Mabo. I 1984 gikk Norsk Hydro inn på eiersiden, før de i 1993 kjøpte resten av aksjene. Kjell tok over ledelsen av selskapets virksomhet i Norge i 1995, og i 1999 ble Mabo kjøpt opp av Pipelife-konsernet. - Det har vært mange æraer, for å si det sånn. Det var fantastisk både i Botten-tida og i Hydro-tida, og det har virkelig v