Da Ann-Sissel (Pia) Johansen flyttet inn i borettslaget Smiedalen Terrasse i Kristiansand i 2012, søkte hun Nav Hjelpemiddelsentral om å få støtte til å installere automatiske døråpnere på i alt seks dører i boligblokken.
I likhet med mange andre rullestolbrukere klarer hun ikke å åpne dørene uten hjelp fra dørautomatikk, og Nav kan derfor gi støtte til installasjon av dette som et nødvendig hjelpemiddel for at beboeren skal kunne bruke boligen.
Søknaden ble innvilget, og døråpnerne installert. Men slike tekniske installasjoner har som kjent en viss levetid før de må repareres eller byttes ut.
Får ikke brukt bilen
Det er spesielt den tunge branndøren inn til garasjeanlegget, som for Pia er umulig å åpne uten å trykke på knappen.
- Om vinteren er jeg avhengig av å komme ned i garasjen, for å kunne bruke bilen min når jeg skal ut. Jeg kan heller ikke bruke den vanlige utgangsdøra, da det er en bratt og glatt bakke der jeg ikke kommer ned med rullestolen, forteller hun.
I 10 år har det fungert helt utmerket for Pia å bo i leiligheten, takket være døråpnerne. Men da dørautomatikken for å komme inn til garasjeanlegget plutselig sluttet å virke, opplevde hun å bli innestengt i sin egen leilighet.
Avslag på grunn av branndør
Da Pia søkte Nav om å få byttet den defekte døråpneren, fikk hun fikk først innvilget søknaden, men med forbehold om at branndøren var godkjent for ettermontering av automatikk.
- Da montøren kom, fikk jeg beskjed om at «dette kommer aldri i verden til å bli godkjent», sier Pia.
Og en stund etterpå kom avslagsbrevet fra Nav.
Begrunnelsen var at døren var «forringet av sin opprinnelige brannklassifisering, og er ikke lenger en godkjent branndør».
Les Navs kommentarer lenger ned i saken.
Må i verste fall flytte
Dersom Pia ønsker å klage på vedtaket, har hun fått beskjed om at saksbehandlingstiden er 35 uker.
Uten en fungerende døråpner, er det svært vanskelig for rullestolbrukeren å leve det livet hun ønsker:
- I begynnelsen gikk jeg ned og ventet på at noen skulle komme og åpne døra. Noen ganger kom det noen, mens andre ganger satt jeg der en time - og måtte ringe og avlyse avtalene jeg hadde. I verste fall må