Regjeringen foreslår å sette av 38,1 milliarder kroner til bistand neste år. Det er seks milliarder kroner mer enn i 2013, da Erna Solberg overtok som statsminister. Norge er også et av få land som gir én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand.
På tross av dette er bistand likevel ikke noen suveren budsjettvinner, om vi sammenligner med andre utgiftsposter. Det viser tall utarbeidet av Finansdepartementet og lagt fram i årets statsbudsjett.
I budsjettforhandlingene har særlig Fremskrittspartiet satt kritisk søkelys på størrelsen på bistandsbudsjettet. Partiets finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug har sagt at bistand opplever en «pengefest».
Tallene i årets statsbudsjett viser imidlertid at en rekke andre samfunnsområder har opplevd en mye heftigere pengefest enn bistand de siste to stortingsperiodene.
Lavere vekst enn helse, samferdsel og forsvar
Finansdepartementets tall sier at bistand har hatt en realvekst på 1,4 prosent i
