Pandemien forsterker eksisterende ulikheter
Pandemier er ikke noe nytt fenomen. De treffer oss med jevne mellomrom. Fremfor alt har de lært oss at de rammer land, samfunn og enkeltpersoner på en systematisk ulik måte. Vanskeligstilte land og sosiale grupper har både høyere infeksjonsrater, større risiko for alvorlige komplikasjoner, og høyere dødelighet.
Under Spanskesyken (1918-1919) var dødeligheten 20 ganger høyere i Sør-Amerika enn i Europa. Og den var 40 ganger høyere i India enn i Danmark. I USA var arbeidsledige i de fattige områdene av Chicago hardest rammet, og i Norge var dødeligheten høyest i arbeiderklasseområder i Oslo. Dette mønsteret har som forventet gjentatt seg i Covid-19-pandemien. Forskning fra Spania tyder på at Covid-19 forekommer opp til 7 ganger hyppigere i fattige områder enn i de mest velstående områdene. Tall fra USA viser samme tendens.
Covid-19 er en syndemisk pandemi. Det betyr at pandemien forsterker eksisterende mønstre av sosiale helseulikheter. Mennesker som bor i fattige områder har en høyere andel av nesten alle kjente underliggende risikofaktorer, som høyt blodtrykk, diabetes, astma, kronisk lungesykdom, hjertesykdom, leversykdom, kreft, fedme og røyking, noe som igjen øker alvorlighetsgraden og dødeligheten av Covid-19 blant disse gruppene.
Koronakrisen gir dobbel belastning
Etniske minoriteter, flyktninger, hjemløse, migranter, sexarbeidere og innsatte i feng