- I motsetning til forrige regjering har vi ingen planer om å kutte, sa Hoel på et arrangement onsdag.
I en paneldebatt torsdag viste han til at det bare er Sør-Korea blant OECD-landene som ligger foran Norge i offentlige finansiering til forskning og høyere utdanning.
- Oppleves som faktiske kutt
Jonas Stein og Tore Wig er ikke enig i denne framstillingen. De oppfatter forskning som det eneste feltet regjeringen går inn for å kutte i.
- På gulvet opplever man dette som faktiske kutt. Man sitter igjen med et et inntrykk av at man har en statsråd som tydeligvis er den eneste i regjeringen som holder på med dette spareprosjektet, sier Stein, som er leder for Akademiet for yngre forskere og førsteamanuensis ved UiT - Norges arktiske universitet.
- Landbruksministeren er ikke på noen sparerunde, det er heller ikke helseministeren, fortsetter han.
- Soloprosjekt fra Borten Moe og Hoel
Regjeringen hevder imidlertid at de ikke kutter i bevilgningene, og at bevilgningene vil holde seg på samme nivå som de siste årene. Dette er et semantisk spørsmål, mener Tore Wig. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
- De facto er det kutt. Så kan man selvfølgelig diskutere hvem som har ansvaret. Men da mener jeg at det ansvarlige departementet må ta ansvar for at det er en faktisk nedgang i midler.
Wig og Stein sier det er naturlig å forvente at den ansvarlige statsråden går inn for å skaffe midler.
- Det er problemet. Det virker som om regjeringen ikke tar ansvar for det som skjer. Det er et soloprosjekt fra Ola Borten Moe og Oddmund Hoel. Regjeringen som helhet tar ikke ansvar for forskningspolitikken, som stortingsflertallet står bak, sier Stein.
- Regjeringens sak å sørge for en god løsning
Statssekretæren ble onsdag grillet av forskere og studenter. Leder i Forskerforbundet Guro Lind berømmer Hoel for å stille opp uten å kjenne spørsmålene på forhånd. Men uansett om det er forskere, studenter eller rektorer som henvender seg, så er gjennomgangssvaret til regjeringen den samme, mener hun: Det kommer ikke noe mer.
- Det kommer ikke lovnader om noe mer penger, snarere tvert imot. Regjeringen har sånn sett vært tydelig i signalene sine at det kommer til å bli kuttet framover, sier Lind.
Hvis regjeringen ønsker å vise at de anerkjenner problematikken, så må de skaffe penger til Fripro i 2023, mener hun. På grunn av de økonomiske problemene i Forskningsrådet kommer det ikke noen Fripro-utlysning, altså midler til fri forskning, til neste år.
- Statssekretæren sier han vet hvor viktig det er med forutsigbarhet. Derfor mener jeg, uavhengig av hvem som har lagd rotet, så er det deres sak nå, og det er deres sak å sørge for at det blir en god løsning.
Guro Lind i Forskerforbundet ber regjeringen sørge for Fripro-midler til neste år. Foto: Lina Christensen
Frykter hjerneflukt
Tore Wig og Jonas Stein tror regjeringen undervurderer konsekvensene av kuttene.
- Flere miljøer er satt tilbake i mange år, og noen miljøer kommer til å bli rasert og dø. De mest alvorlige konsekvensene er for de unge forskerne i startfasen, som er avhengig av å ha mulighet til å søke midler de neste årene, sier Wig.
- Da vil man miste mange til utlandet, og det blir en hjerneflukt fra norsk forskning, som man undervurderer konsekvensene av. Gitt estimater på hvor mye forskning bidrar til BNP, så er nok den hjerneflukten verdt mye mer enn de pengene som mangler i Forskningsrådet.
Image-text:
- Det virker som om regjeringen ikke tar ansvar for det som skjer, sier Jonas Stein (t.h.). Foto: Lina Christensen
