Ved Senter for Ibsen-studierved Universitetet i Oslo (UiO) har to tredjedeler av de fast vitenskapelig ansatte utenlandsk bakgrunn. Senteret skal være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for tverrfaglig forskning og undervisning om Henrik Ibsen.
- Nordmenn har ikke en medfødt tilgang til Ibsen som gjør dem bedre til å forske på dette feltet. Det er ikke slik at en som er født i utlandet og har doktorgrad fra andre land ikke kan bli like god som de som er født i Norge på dette feltet, sier Helland. Han har selv bakgrunn fra senteret og Ibsen-forskning.
Hver fjerde ansatte har innvandrer bakgrunn
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nifu (Nordisk institutt for forskning av innovasjon, forskning og undervisning) viser at andelen med innvandrerbakgrunn* blant de tilsatte ved statlige universiteter og høgskoler er høyere enn ellers i det norske arbeidslivet.
Andelen med innvandrerbakgrunn blant sysselsatte i Norge er 17,3 prosent, ved universiteter og høgskoler er den 25,7 prosent, tallet inkluderer både faglige og teknisk- administrativt ansatte.
Det er Universitetet i Oslo som har klart høyest andel i staben med innvandrerbakgrunn med 30,7 prosent, fulgt av Universitetet i Bergen med 28,7 prosent. Lavest andel har Høgskolen i Volda og Høgskolen på Vestlandet med henholdsvis 13,6 og 8,2 prosent.
Dette viser SSB-tall fra 2020. De sist oppdaterte tallene som ser utelukkende på de FoU-tilsatte er fra 2018. Da var 29,7 prosent, nær en tredel av forskere, fra utlandet, viser tall fra Nifu.
SSB-tallene viser at andelen totalt i 2018, alle ansatte inkludert, var 22,2 prosent med innvandrerbakgrunn. Veksten fra 2018 til 202o er på 3,5 prosentpoeng.
Forsker på norsk kultur og historie
Vi er tilbake ved Universitetet i Oslo og dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet. Helland forteller at senteret forvalter en stor database over Ibsen-oppsetninger globalt, som brukes av teaterfolk verden rundt. Ved senteret vedlikeholder man også Ibsens skrifter på nett og løfter fra nye Ibsen-tekster.
- Det krever naturligvis mye kunnskap om norsk kultur og historie, som de som jobber der har, men det er også mulig å søke råd utenfor senteret, sier han.
Han forteller at forskere ved senteret de siste årene også har forsket på Norge og norsk kultur.
- Senteret er heller ikke frisatt fra en norsk Ibsen-tradisjon. Det er fint med en miks mellom norske og utenlandske forskere. Ibsen-forskning er jo tross alt internasjonal, og vi ansetter etter kvalifikasjonsprinsippet, sier han.
- Går
