Det er fristende å si at førstnevnte har lest det jeg skrev som en viss mann leser Bibelen. Jeg skrev ikke at organisasjonene «først og fremst» er opptatt av egne inntekter og rammevilkår. Jeg betviler ikke at det finnes mange dyktige medarbeidere i organisasjonene som ønsker å gjøre en forskjell i verden. Lunde fremstår i alle fall definitivt som en «man with a mission.»
Mission impossible?
I bistand er grensen mellom egeninteresse og altruisme ofte uklar. Dersom man mener man har verdens viktigste jobb, ønsker man selvsagt å maksimere ressursene man disponerer. Ifølge Lunde har han det, for Strømmestiftelsens samfunnsoppdrag er intet mindre enn «å utrydde fattigdom.»
En fare ved å ha et så stort mål er at man fort kan miste oversikten. Generalsekretæren påstår at «[e]n av de viktigste grunnene til at antallet som lever i ekstrem fattigdom er mer enn halvert siden 1990-tallet, er at flere har fått muligheten til å gå på skole.» Dette var nytt for meg. Meg bekjent er den viktigste grunnen vekst og strukturendring i Kina. Et svimlende antall mennesker ble flyttet fra jordbruket og statseide selskaper til mer produktiv virksomhet. Resultatet var et over en halv milliard mennesker kom ut av ekstrem fattigdom og at Tusenårsmålet på dette feltet ble nådd.
Mer generelt har en økning i den økonomiske vek
