Vi som har bestemt oss for å lage en TV-dokumenter om Baneheia-saken har godt av å bli utfordret på hvordan vi skal få til balansert journalistikk i en sak som er så krevende som denne. Vi er ansvaret vårt svært bevisst. Debatt bidrar også til at saken blir bedre belyst.
Det føles ikke riktig å diskutere en drapssak med en mor som har mistet sitt barn på en av de mest grusomme måter man kan tenke seg. Jeg har barn selv, og får vondt i magen bare av å tenke på det Austegard og de andre foreldrene i Baneheia-saken har måttet gjennomgå. Derfor har jeg også stor forståelse for at det er en påkjenning å stadig bli minnet på tragedien i pressen. Jeg er helt enig med Ada Sofie Austegard i at det er et uakseptabelt utgangspunkt at hun og andre pårørende skal forsvare en dom man ikke har ansvar for. Det er påtalemyndighetene og domstolene som må stå ansvarlig for den jobben som er gjort.
Baneheia-saken hadde og har stor offentlig interesse. Og den har flere sider som media bør og skal belyse.
Baneheia-saken hadde og har stor offentlig interesse. Og den har flere sider som media bør og skal belyse. Etterforskningen og rettsprosessen som førte til domfellelsen av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen er blant dem. Det er disse sidene vi nå skal belyse i dokumentaren. Dommen mot Viggo Kristiansen har skapt stor debatt den senere tiden. Vi ønsker å se på det totale bevisbildet som ligger til grunn for dommen, og forstå hva det er som har gjort debatten så polarisert.
Austegard skriver i sitt innlegg på Journalisten at dokumentaren vi lager - som knapt er påbegynt, og ennå ikke er sendt på TV - fremstår som et PR-løp for Viggo Kristiansens advokater. Hun bruker i tillegg fragmenter av et sitat jeg har gitt til pressen for å få det til å se ut som vi helt bevisst lager en ubalansert dokumentar.
Vi har derfor behov for å redegjøre litt for prosjektet.
Vi har brukt lang tid på å vurdere grunnlaget for Baneheia-dokumentaren, få oversikt over saken og finne et produksjonsselskap som vi vet vil behandle denne skikkelig. Også Monster, som er produksjonsselskapet vi falt ned på, har brukt lang tid på å vurdere oppdraget. Til sammen har TVNorge og Monster brukt over et år på å vurdere de ulike sidene av saken.
Med en gang beslutningen om å gå videre med arbeidet var tatt, ble de pårørende informert om prosjektet. Ikke fordi vi ønsker å bruke deres stemme til å forsvare de to dommene som foreligger. Vi tok kontakt fordi vi (1) mente det var mest redelig at de hørte om prosjektet fra oss først, og (2) fordi vi ønsker å høre deres innspill og perspektiver i saken - uavhengig av om de ønsker å medvirke i serien.
Det er representanter fra politi, forsvarsadvokater, påtalesiden og domstolene vi ønsker å høre fra når vi skal belyse dommene.
Vi har i pressen varslet en bekymring knyttet til at påtalemyndighetene dekker seg bak Gjenopptakelseskommisjonen arbeid, og ikke vil uttale seg om arbeidet og vurderingene de har gjort i Baneheia-saken.
I en uttalelse til Fædrelandsvennen uttalte jeg derfor at «Vi vet at det hittil har vært en utfordring å få representanter fra politi og påtalesiden i tale, noe som kan gjøre at saken kan bli fremstilt ubalansert». Det er den samme bekymringen tidligere kriminalsjef i Agder politidistrikt, Arne Pedersen, uttrykte til NRK i forrige uke. Austegard bruker fragmenter av mitt sitat og skriver at vi «allerede nå varsler ubalanse i fremstillingen». Men i samme sitat sier jeg også videre at «[] Vi er svært bevisste denne problemstillingen, og vil gjøre det vi kan for å få med flest mulig stemmer og perspektiver i serien».
Balansekunst er krevende. Utdrag og fragmenter kan brukes til å manipulere. Som serieskapere er det vårt ansvar å være denne problemstillingen bevisst.
Vårt mål er å belyse alle vesentlige momenter som taler for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig, og de som taler for at den er uriktig.
Vårt mål er å belyse alle vesentlige momenter som taler for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig, og de som taler for at den er uriktig. Dommen mot Viggo Kristiansen er blitt kritisert. Påtalemyndigheten bidrar i liten grad til å opplyse debatten. Vår oppfatning er at mange av dem som har gitt oppmerksomhet til saken de siste årene ikke har vært i stand til å belyse saken i full bredde. Det gjør at vi står igjen med mange ubesvarte spørsmål.
Vi vil også se på hvilken rolle pressen har spilt i denne saken.
Austegard uttrykker også bekymring knyttet til Bjørn Olav Jahrs bidrag i prosjektet.
Bjørn Olav Jahr er ikke en del av redaksjonen som jobber med prosjektet. Han vil likevel være en viktig bidragsyter i serien. Han har en rolle som konsulent, og bidrar med innsikt og tilgang til research han har gjort i forbindelse med boken. Jahr er kjent for å være grundig, og han er velrenommert som journalist. Samtidig er vi svært bevisste på at Jahr har tatt et tydelig standpunkt i saken. I arbeidet med serien vil vi derfor også ettergå Bjørn Olav Jahrs funn og påstander.
I arbeidet med serien vil vi derfor også ettergå Bjørn Olav Jahrs funn og påstander.
Austegard skriver avslutningsvis at «det er på sin plass å stille spørsmål ved om dette kan bli en dokumentarserie med integriteten og uavhengigheten i behold». Og at media nå må komme på banen.
Det er både et legitimt spørsmål og en viktig oppfordring.
Det er pressens oppgave å gå det norske rettsvesenet etter i sømmene - også når det foreligger rettskraftige dommer. I vårt arbeid vil vi forholde oss til grunnleggende journalistiske prinsipper. Disse prinsippene er etterprøvbare. Vi vil også gjøre vårt ytterste for at vi skal behandle Baneheia-saken og alle involverte med respekt. Men vi vet samtidig at balanse krever deltagelse. Det hviler derfor et ansvar på alle aktørene som kan bidra til å belyse saken: Politi, påtalemyndighet og domstolene.
Image-text:
Etterforskere fra Kripos arbeider med de tekniske undersøkelsene på åstedet i Baneheia. Bildet er tatt 23. mai 2000.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.
