AddToAny

Nyliberalismen er meg

Selv om de kan detaljstyre arbeidsmåter, klarer de ikke å kontrollere kroppene og følelsene våre fullstendig. Og dette er vår utvei, skriver Cecilia Salinas.
Som antropolog forstår jeg fenomenet jeg studerer gjennom egen kropp. Mitt sansende legeme er ikke et hinder til kunnskap, men kilden til kunnskap. Det var i møte med en sterk kroppslig reaksjon, da jeg åpnet en stappfull innboks en morgen tidlig i fjor i høst, jeg ble minnet på det: Den sterke kvalmen, hodepinen og svært rask åndedrett fortalte meg at nå var det på tide å si opp stillingen som mellomleder.

Cecilia Salinas har doktorgrad i sosialantropologi. Foto: UiO

Det handlet om noe større enn følelsen av utilstrekkelighet i en alminnelig jobb. Det handlet om en dyptfølt forståelse om hvordan den nyliberale akademiske verden virker på mikronivå. Det gikk opp for meg at det jeg hadde lest om nyliberalismen, som både et program for økonomisk politikk og en politisk ideologi om at markedsmekanismene er den beste måte å organisere utveksling av gode og tjenester, ikke var noe fjernt og abstrakt. Nyliberalisme var meg. Jeg bidro selv til å opprettholde og reprodusere den.

Stadig raskere tempo

Som personalleder på et universitet har jeg hatt mandat til å gjennomføre planer og vedtak besluttet langt fra der de settes ut i livet. Disse blir utviklet, ikke i dialog med en stadig mer utfordrende akademisk hverdag, men i dialog med tellekanter for publiseringspoeng. Insentivsystemet som oppfordrer forskere til økt publisering er ikke synonym med vitenskapelig fremgang. Mens det økes i antall publikasjoner og forfattere per vitenskapelig publikasjon, undrer jeg meg over hvor mange lesere de samme publikasjonene har. Dette insentivsystemet strømlinjeformer kunnskapsproduksjonen ikke bare gjennom publikasjonspoeng, men gjennom såkalt kandidatproduksjon - det vil si studenter som fullfører grader. Dette skjer i stadig raskere tempo.

Det er ikke lenger nok å undervise og forske, men ansatte i faglige stillinger møter stadig krav om å søke forskningsmidler, involvere seg i oppdragsforskning og produsere kandidater gjennom stadig raskere gjennomstrømming av studenter.

Jobben blir å sparke nedover

Min jobb som mellomleder består i å få ansatte til å produsere hurtig og effektiv. Det kalles tilrettelegging. Imidlertid med begrensede økonomiske og menneskelige ressurser, blir tilrettelegging å sparke nedover og utøve kontroll og gi advarsel om reduksjon av forskningstid. Denne måten å drive høyre utdanning og forskning på fører til kun en kortsiktig effektivitet.

Telling og måling av størrelser som ikke alltid lar seg fange i kvantitative termer, dreper kreativitet og motivasjon. Stadig flere målsettinger og oppgaver, uten samsvarende økning i menneskelige eller finansieringsressurser, er samtidig i ferd med å kvele vitenskapelig fremgang.

Sinte, oppgitte og frustrerte

På tross av den kule retorikken, fremmer det nyliberale akademiske verden ikke innovasjon og nytenkning, men repetisjon, konvensjon og innsnevring. For vi i akademia har ikke tid til å gå i dypere samtaler med verken andres forskningsarbeid eller vårt eget datamateriale. Hvert minutt teller i en sammenheng hvor vi sliter med å holde oss oppdatert innen våre egne fagområder og spesialiseringer. Som mellomleder blir den faglige oppdateringen et nesten umulig prosjekt i et hamsterhjul av krav om å administrere, drifte, kvalitetssikre, stramme inn, kontrollere, styre, undervise og veilede. Problemer blir også større når det ikke er gode strukturer på plass.

Da jeg oppsøkte legen min tidligere i høst sa hun «systemet tror vi er maskiner». Grunnleggende behov som søvn og hvile må nedprioriteres. Og mens jeg har møtt stort press, tidsklemme og utilstrekkelighet på jobb hver eneste dag, møter jeg som småbarnsmor det samme hjemme. Kravene kan jeg ikke møte uten å drive rovdrift på meg selv. Mine kollegaer er i samme båt som meg. Vi blir like sinte, oppgitte og frustrerte, men vi yter ikke særlig motstand. Vi tilpasser oss sakte men sikkert. Denne tilpasningen har ikke bare store kostnader for et individets liv, men for felleskapet og akademias kjerne.

«Vi må bare jobbe smartere!»

Jeg oppdaget egentlig fort hvordan min stilling innebar at jeg måtte opprettholde systemet som undergraver mulighetene for kunnskapsutvikling og akademisk frihet. Dette systemet innsnevrer allerede trange akademiske kår og begrenser universitetets autonomi. Tilsynelatende virker det som om universitetet har autonomi til å vedta sitt budsjett, men finansieringssystemet legger sterke føringer som trumfer gode faglige argumenter. Faglige argumenter taper oftest kampen mot behov for økte inntekter. På tross av mine overbevisninger har jeg hørt meg selv si den nå forslitte, nesten komiske setningen: «Strammere budsjett betyr ikke tapt kvalitet! Vi må bare jobbe smartere!».

Det er klart det kan være en viss sannhet i det, men dette kan fort brukes til å skvise så mye som mulig ut av ansatte som har mange krav fra før av. Konsekvensen er at kunnskapsrike akademikere som velger å gå av pensjon tidligere og talentfulle forskere som velger andre yrkesløp fordi de ikke makter råkjøret, og kun noen få får det bedre på toppen av pyramiden. De nyliberale maktformene styrer og begrenser våre muligheter til å tenke, utvikle kunnskap og gjøre motstand.

Motstand i felleskap

Men selv om de kan detaljstyre arbeidsmåter, klarer de ikke å kontrollere kroppene og følelsene våre fullstendig. Og dette er vår utvei. Ved å stoppe opp og lytte til våre kropper og følelser i systemet av effektivisering og tellekanter, har vi imidlertid sjanse til å gjøre motstand i felleskap. Vi vet at kunnskap er et resultat av overskudd av økonomiske ressurser, tid og energi. Dette er det motsatte av hva den nyliberale oppskriften presenterer for oss. Vi må ikke ubevisst internalisere at nyliberalisme er det eneste alternativet, at sosiale relasjoner og alt vi er, handler om økonomi. Vi må ikke være med på å konvertere mennesker til ressurser som kan bli utvunnet og utnyttet.

La oss ta makten tilbake slik av vi unngår en implosjon av den akademiske verden og kan fortsette å utvikle kunnskap som tjener menneskeheten og jordkloden. Vi kan finne veien tilbake til overskudd ved å starte med å ta våre kroppslige reaksjoner på alvor.

En kortere versjon av innlegget er publisert i Klassekampen.

Image-text:

På tross av den kule retorikken, fremmer det nyliberale akademiske verden ikke innovasjon og nytenkning, men repetisjon, konvensjon og innsnevring, skriver Salinas. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt