Det pekes på tre innvendinger. For det første mener de et indikatorsystem ikke vil kunne skille mellom akademisk ytringsfrihet og allmenn ytringsfrihet på en tilfredsstillende måte. For det andre fryktes det at indikatorene blir styrende for forskernes prioriteringer, slik at det formidles mer, men ikke bedre. For det tredje hevdes det at det ikke er godtgjort at det i dag formidles for lite.
Vi har en viss forståelse for skepsisen, for slike incentivsystemer har ofte utilsiktede konsekvenser. Det har for eksempel vært tilfelle for incentivsystemet for forskning. Det såkalte tellekantsystemet har heller ikke fungert optimalt. For eksempel gir det få incentiver til å skrive lærebøker.
Tellekantlogikken har dessuten vært førende for forskeres prioriteringer. Mange prioriterer formidling lavt fordi det ikke gir noen formell uttelling. Utviklingen har ført til en uproporsjonal oppblomstring av (røver) tidsskrifter, og stadig flere publiserer og i et tiltakende tempo. Dermed har og tar man seg også mindre tid til å lese